Frustrert professor i melkedebatten: Kan sosiale medier overstyre vitenskapen?

(Nationen): Professor Harald Volden ved NMBU har opplevd en eksplosjon av kommentarer og debatt i sosiale medier den siste tiden omkring melk og metanhemmere. Volden, som har viet mer enn 30 år til forskning på drøvtyggerernæring og -fysiologi, er nå i sentrum av kontroversen. Han er også forskningsleder i MetanHUB, et viktig prosjekt for å redusere klimagassutslipp fra landbruket.

Professor Volden møter Nationen på en kafé i Ås, der han uttrykker bekymring for at folk i dag har mer tillit til Facebook-kommentarer enn til vitenskapelige studier. "Det er bekymringsfullt for samfunnsutviklingen hvis vi lar meninger fra sosiale medier ta over for faglig kompetanse," sier han.

Når det gjelder metanhemmeren Bovaer, som skal hjelpe til med å redusere metanutslipp fra kyr, har professor Volden svart på kritikken. Han forsikrer om at det ikke er farlig for hverken kyrne, mennesker eller miljøet å gi Bovaer til kyr. Stoffet blokkerer enzymprosessen i mikroorganismene i vomma som fører til metanproduksjon, og det kommer ikke over i melk eller kjøtt. "Melken fra kyr som har fått Bovaer er helt lik den fra vanlige kyr. Det er ingen spor av Bovaer," forsikrer han.

Volden peker på at Bovaer er godkjent av betydelige mattrygghetsorganer i både EU, USA, Canada, New Zealand og Australia etter omfattende vitenskapelig vurdering.

Til tross for den vitenskapelige støtten, tror professoren det kan være en utbredt frykt blant folk for Bovaer og dets effekt. "Det er ikke uvanlig at folk refererer til dyreforsøk med hamstere og rotter hvor de har sett negative resultater. Men det er viktig å forstå at drøvtyggere som kuer har en helt annen fordøyelsessystem enn smågnagere," forklarer han.

Han påpeker at det finnes mange faktorer som påvirker resultatene av slike studier, og at det ikke nødvendigvis sammenlignes med drøvtyggersystemet. Gitt den vitenskapelige evidensen som støtter bruken av Bovaer, håper han at flere vil se verdien i tiltakene landbruket forsøker å implementere for å redusere klimagassutslippene.

Volden uttrykker også medfølelse for bøndene, som han mener står midt i stormen av misforståelser. "Bøndene er frustrerte. Når de prøver å tilpasse seg og redusere sitt klimapress, blir de møtt med skepsis. Hvem er taperen hvis vi ikke gir disse tiltakene en sjanse? Det er absolutt klimaet," sier han.

For å oppsummere sier professor Volden at det er viktig å skape en bedre dialog mellom bønder, forbrukere og forskere, slik at man kan forstå de faktiske fordelene og sikkerheten ved slike tiltak. I en tid med mye desinformasjon på nettet, blir jobbet med å spre korrekt vitenskapelig informasjon essensielt for å gjenopprette tilliten til både myndigheter og forskningsmiljøet.