(Nationen): De siste ukene har professor Harald Volden ved NMBU merket en intens debatt rundt melk og metanhemmere. Med over 30 års erfaring innen drøvtyggerernæring og -fysiologi, er han en av de ledende forskerne på što som skjer i vomma til kua.

Professor Volden er også forskningsansvarlig i prosjektet MetanHUB, som har som mål å redusere klimagassutslippene fra landbruket. Han uttrykker bekymring for at mange nå har mistet troen på vitenskap, og at meninger fra sosiale medier er blitt en motvekt til faktabasert kunnskap. "Hvis folk har mer tro på Facebook-kommentarer enn på fagfolk, er det en negativ utvikling for samfunnet," sier han.

Det har også vært en del myter og misforståelser rundt bruken av metanhemmeren Bovaer. Volden forklarer at å gi Bovaer til en ku som spiser 40 kilo fòr om dagen, ikke er farlig verken for kua eller mennesker. Dette tilskuddet blokkerer metanproduksjonen uten å etterlate seg spor i melk eller kjøtt. "Bovaer går inn i mikroorganismene som produserer metan, og stopp prosessen. Det som ikke går inn i mikroorganismene, brytes ned til stoffer som allerede finnes i vomma," forklarer han.

Professoren understreker at dersom det hadde vært noen risiko ved bruk av Bovaer, ville det ikke vært godkjent av EUs mattrygghetsorgan EFSA, eller myndigheter i USA, Canada, New Zealand og Australia.

Han bemerker også at det ikke er noen grunn til å frykte at melk fra kyr som har fått Bovaer er mindre trygg enn melk fra andre kilder. Mattilsynet har bekreftet at melk fra disse kuene er helt trygge å drikke.

Allikevel er det mange som er skeptiske. Volden beskriver hvordan det sirkulerer historier om at forsøk med hamstere og rotter har vist negative effekter fra Bovaer. Han påpeker at forsøkene med smådyr ikke nødvendigvis er relevante for storfe, som har en helt annen fysiologi. "Bare fordi et enmaga dyr kan reagere på en høy dose, betyr ikke det at drøvtyggere vil reagere likt," sier han.

Professor Volden er frustrert over presset bøndene står overfor. Mange har uttrykt at de føler seg misforstått og at kuene deres blir til skurker i debatten om klima og miljø. "Bøndene investerer tid og ressurser i å redusere klimagassutslippene. Hvis vi skrinlegger muligheten til å bruke Bovaer, hva er alternativet for å redusere utslippene?" sier han.

Han merker at det er en generell frykt som preger diskusjonen, ikke bare om metanhemmere, men også om effekten av ny teknologi i landbruket. "Det er viktig å kommunisere hva vi vet basert på forskning, for at både bønder og forbrukere skal ha tillit til produktene, og vitenskapen. Hvis vi fortsetter å tillate usikkerhet og feilinformasjon å dominere, kan det i verste fall ha katastrofale konsekvenser for både landbruket og klimaet," advarer han.

Med en sterk tro på vitenskapen håper professor Volden at faktabasert informasjon vil overvinne fryktpregete og ubegrunnede meninger. "Bare gjennom å kjøpe produkter fra landbruket kan vi sikre bærekraftig praksis og bidra til en grønnere fremtid," avslutter han.