COVID-19-pandemien forandret livet for de fleste fra starten i 2020. Samtidig satte man i gang et kappløp for å utvikle effektive vaksiner. President Donald Trump lanserte Operation Warp Speed, et initiativ for å fremskynde utviklingen av vaksinene. Takket være innsatsen til mange forskere kom vaksinene raskere enn forventet.

Pandemien førte til intense politiske debatter rundt vaksinasjoner. Mange, inkludert Kamala Harris og flere fra Demokratene, uttrykte skepsis mot vaksinene i løpet av 2020. Vaksinespørsmålet ble en av de mest kontroversielle spørsmålene under pandemien, der noen mente at vaksinene kunne være farlige, mens andre argumenterte for deres nødvendighet.

Nå, i 2024, er spørsmålet fortsatt aktuelt: Funka egentlig koronavaksinene? For å finne ut av dette kan vi bruke grunnleggende statistikk. En viktig analyse er å sammenligne antall vaksinerte med uvaksinerte, men her må man passe seg for baserate-feilen. Absolutte tall kan være misvisende og kan gi et feilaktig bilde av situasjonen.

Når vi ser på dødsrater per 100 000 mennesker, viser data at flere uvaksinerte har dødd av COVID-19 enn vaksinerte. Fra USA viser det seg at dødsraten er 22 ganger høyere blant uvaksinerte enn vaksinerte.

Pfizer-BioNTech (BNT162b2) studien er en av de viktigste studiene som ble gjennomført under pandemien for å vurdere vaksinen. Den viser at 90 % av de alvorlige COVID-19-tilfellene etter den første vaksinedosen forekom i kontrollgruppen, mens kun én tilfelle ble rapportert i vaksinegruppen. Det var også få alvorlige bivirkninger, som hovedsakelig var milde og forbigående.

I tillegg til Pfizer-vaksinen, ble Moderna-vaksinen også mye brukt. Disse mRNA-vaksinene generelt viste en god sikkerhetsprofil sammenlignet med tradisjonelle vaksiner som AstraZeneca og Johnson & Johnson.

Det er imidlertid viktig å belyse spørsmålet om myokarditt. Det ble rapportert en liten økning i tilfeller av myokarditt etter koronavaksinasjon, spesielt hos unge menn, men det er viktig å merke seg at de fleste tilfeller er milde og går raskt over. Faktisk er risikoen for myokarditt betydelig høyere etter en COVID-19-infeksjon, spesielt hos yngre menn.

Store befolkningsstudier viser at forekomsten av myokarditt er mye lavere hos barn, med ingen tilfeller rapportert hos barn under 5 år. Hos voksne menn mellom 18-29 år er risikoen for myokarditt etter virusinfeksjon omtrent 55 per 100 000, mens risikoen etter vaksinasjon er nærmere 15 per 100 000.

Ifølge CDC bekreftes disse funnene, som viser at de fleste unge voksne har fått tilbake normal livskvalitet innen 90 dager etter vaksinering, til tross for rapporterte bivirkninger.

Konklusjonen er at påstandene om at COVID-vaksinene var skadelige eller overveiende negative for folkehelsen, ikke har noe grunnlag. Kunnskapsgrunnlaget peker mot at vaksineringen var en suksess, der dødsfall og sykdomsbyrde fra COVID-19 ble betydelig redusert. Bivirkninger er forventet, men de er generelt sjeldne og oppveies av de store fordelene.

Det er også mulig å anerkjenne vaksinenes relativt gode sikkerhet og effektivitet, samtidig som man mener at ingen bør begrenses i sitt samfunnsengasjement. Folkehelse handler ikke bare om vitenskap, men også om politikk, filosofi og samfunnsansvar. Kontroverser rundt vaksiner og helse vil trolig fortsette, som en refleksjon av de komplekse spørsmålene knyttet til folkehelse.