I valgkampen ble økonomien til tradisjonelle arbeiderklassevelgere trukket frem, særlig ettersom mange arbeidsplasser har blitt nedlagt og flyttet til billigere produksjonsland som Kina og Mexico. Imidlertid har USA, til tross for disse utfordringene, hatt en sterkere økonomisk vekst enn Europa og Japan de siste årene, mye takket være de amerikanske teknologigigantene. President Trumps forslag om kraftige tollmurer mot Kina for å støtte vanlige arbeidere ble et sentralt punkt i valgkampen. Økonomene er imidlertid bekymret for de langsiktige konsekvensene av en slik proteksjonistisk politikk både for den amerikanske og den internasjonale økonomien. Etter valget så vi at verdien av Teslas aksjer steg med svimlende 15 milliarder dollar, noe som reiser spørsmålet om dette vil føre til en vedvarende økonomisk oppgang eller om den middelklassefamilien vil merke en forbedring i inntektene.

Det er overraskende at USA, et land kjent for sitt frie marked, nå strekker seg mot en mer proteksjonistisk tilnærming. Dette kan delvis tilskrives at andre land, som Kina, kan produsere varer billigere på grunn av lavere arbeidskostnader og høyere innovasjon. Mange utviklingsland har tidligere blitt straffet for å heve tollsatser for å beskytte innenlands produksjon mot billig import.

Kina har siden medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon WTO i 2001 gradvis utkonkurrert USA og Tyskland i stålproduksjon. Nå ser vi at kinesisk industri også leder an innen grønn teknologi; for eksempel kom nær 95 % av solcellene installert i Europa i 2022 fra Kina. Dette har ført til anklager om kinesiske subsidier, samtidig som USA gir massive subsidier til sin egen grønne industri gjennom tiltaket "Inflation Reduction Act", med en planlagt kostnad på over 300 milliarder dollar over ti år.

Verden står overfor økende konflikter og kriser. Den brutale invasjonen av Ukraina av Russland for snart tre år siden har medført store menneskelige lidelser og ødelagte økonomier i Europa. FN har vært maktesløse i denne konflikten, spesielt ettersom Russland har vetorett i FNs sikkerhetsråd.

I Midtøsten, hvor konfliktene har rast i flere tiår, har situasjonen nå blitt mer kompleks. USA har et stort ansvar for våpenforsyningene til Israel, men utenriksminister Blinken har ikke klart å utøve tilstrekkelig press på Netanyahu for å oppnå en våpenhvile. Nylige rapporter fra FN viser at 8119 drepte har blitt analyserte fra Gaza-krigen, hvorav nesten 70 % er kvinner og barn, og de mest utsatte er barn mellom fem og ni år.

Samtidig er Sudan midt i en av dagens største humanitære kriser, med over 10 millioner mennesker på flukt. Den globale situasjonen for barn som vokser opp i krig, uten tilgang på mat og skolegang, er kritisk. Det er skremmende å tenke på at mange barn vokser opp i en verden preget av vold og konflikt.

Klimatoppmøtet i Aserbajdsjan har nettopp begynt, men optimisme er lav etter at Trump vant valget. Det er forventet at han raskt vil trekke USA ut av Parisavtalen, svekke miljølovgivning og kutte viktige investeringer i klimaforskning, noe som potensielt kan svekke klimaindsatser i USA de neste fire årene.

Et sentralt tema ved klimatoppmøtet er hvordan den rike verden vil bidra til langsiktig finansiering for klimatiltak i fattige nasjoner, som Somalia, som slipper ut minimalt med karbon sammenlignet med rike nasjoner. Spørsmålet er om de rikeste landene vil være villige til å oppfylle sine forpliktelser om å gi 1000 milliarder dollar årlig.

Historisk har det vært optimisme etter store globale konflikter, som etter andre verdenskrig, hvor det ble etablert nye institusjoner for å hjelpe verden. Nå står vi overfor en økende motvilje og svikt i internasjonalt samarbeid. Det er viktig at vi gjenoppretter tilliten til folkerett og styrker FN i sitt arbeid for å håndtere nåtidens alvorlige konflikter. Vårt mål må være å skape en bedre verden for alle, ikke bare de som allerede er i maktposisjoner.