Gunnar Stavrum uttrykker sin begeistring for Venstres forslag fra Rodas Tadese Sibathu om å innføre skattefradrag for innvandrere. Men til tross for entusiasmen, er det flere problemstillinger som må vurderes.

Rasistisk hensikt?

Forslaget blir kritisert for å være rasistisk, da det utelukker nordmenn fra å motta skattefradrag for å hjelpe de fattige. Dette reiser spørsmål om regjeringen virkelig prioriterer å belønne økonomisk støtte til utlandet over å hjelpe egne landsmenn i en tid med økende fattigdom.

Den norske identiteten

En annen problemstilling er Aftenpostens overskrift som antyder at "Staten bør gjøre det enklere for innvandrerfamilier å sende penger hjem." Dette gir inntrykk av at disse innvandrerne ikke anser Norge som sitt hjem. Har ikke integreringsprosessen virkelig feilet dersom vi står overfor slike begrep som "hjem"?

Pengene kan misbrukes

Det finnes også bekymringer over hvordan disse pengene vil bli brukt. Uten god dokumentasjon kan midlene havne i feil hender, muligens til støtte for terrororganisasjoner, eller bli brukt til å bygge palasser, som har vært dokumentert i enkelte tilfeller i Pakistan.

Byråkratisk mareritt

Stavrum mener at denne ordningen er mer effektiv enn bistand, men hvordan kan faktisk skatteetaten kontrollere om pengene går til de de er ment for, spesielt i et land som kan være korrupt? Å justere bistandsbudsjettet basert på hvor mye innvandrere sender hjem vil trolig føre til økt byråkrati. Vil vi se skattekvoter utdelt til hver innvandrer, eller vil man lage et system for å regulere dette?

Avhengighet eller selvhjelp?

Spørsmålet om bistand må også vurderes. Er ikke målet å hjelpe til med selvhjelp? Ingen av forslagene, verken skattefradraget eller dagens bistand, synes å oppnå dette målet. Skattefradraget kan skape avhengighet, snarere enn å tilby langvarige løsninger.

En skremmende konsekvens

Forslaget retter seg hovedsakelig mot asylsøkerne, de som har flyktet fra land som Eritrea. Nå skal de sende penger tilbake til de samme forholdene de har rømte fra. Er Venstre og Stavrum klar over hvordan dette kan bli misforstått og potensielt innebære en latterliggjøring av asylinstituttet?

De fattige blir ikke hjulpet

Det viktigste poenget her er at de som virkelig lider i fattigdom sjelden har råd til å betale menneskesmuglere for å komme seg til vestlige land. Skattefradragsforslaget vil derfor kun tilgodese de som allerede er i stand til å sende penger hjem, og vil ikke hjelpe de fattigste. Forslaget kan muligens føre til enda større ulikhet.

En tøff debatt i Norge

Med økende debatt om innvandring, bistand, og hvordan vi er ansvarlige for hverandre, er det viktigere enn noen gang å være kritisk til slike forslag. Hvordan kan vi som samfunn sikre at mennesker i nød faktisk får den hjelpen de trenger, uten å skape et system som favoriserer noen på bekostning av andre?

Norge må finne en bærekraftig løsning som bygger opp under både sosialrettferdighet og økonomisk ansvarlighet. Er skattefradrag for innvandrere svaret, eller må vi tenke nytt om hvordan vi håndterer bistand og integrering?