USA er blant de nærmeste allierte til Israel, og har gjennom det siste året sendt over 190 milliarder kroner i direkte militær støtte til landet.

I en spesialutgave av programmet «60 Minutes» på CBS, som ble sendt natt til tirsdag, ble presidentkandidat Kamala Harris stilt flere spørsmål om den pågående konflikten i Midtøsten.

Nåværende president Joe Biden har gjentatte ganger forsøkt å presse Israel til å inngå en våpenhvile med Hamas i Gaza. Til tross for dette har Israel fortsatt sine militære angrep.

I mai måned truet Biden med å stanse våpenleveransene til Israel hvis de skulle invadere Rafah på Gazastripen. Han kalte dette en rød linje.

Israel valgte å tråkke over denne linjen, og våpenleveransene fortsatte ufortrødent.

Programleder Bill Whitaker spurte Harris hva USA kan gjøre for å hindre at situasjonen eskalerer ytterligere.

"– La oss begynne med 7. oktober," svarte Harris, og begynte å redegjøre for hendelsene under Hamas' terrorangrep denne dagen.

Hun fremhevet Israels rett til selvforsvar, men unngikk å gi konkrete svar på hvordan USA kan bidra til å stanse krigen.

Unnlot å svare om Netanyahu

Harris ble spurt om USA mangler innflytelse overfor Israels statsminister Benjamin Netanyahu, noe hun unngikk å besvare direkte.

"– Vi vil fortsette å jobbe for å formidle vår posisjon og hva vi mener må til for å få en slutt på denne konflikten," sa hun.

Når programlederen deretter spurte om hun betrakter Netanyahu som en nær alliert, var svaret hennes unnvikenhet.

"– Et bedre spørsmål er om vi har en viktig allianse mellom det amerikanske folket og det israelske folket. Og svaret på det spørsmålet er ja," svarte hun.

Trump trekker seg fra programmet

Det er verdt å merke seg at denne spesialutgaven av «60 Minutes» ble sendt på årsdagen for terrorangrepet mot Israel 7. oktober, en hendelse som har forandret landskapet i regionen dramatisk.

Normalt sett vil programmet inkludere intervjuer med presidentkandidater fra begge partier, men i år ble dette ikke tilfelle.

Donald Trump trakk seg etter først å ha takket ja, ifølge CBS, noe som skaper ytterligere spørsmål om hans strategiske posisjon i forhold til konflikten og det amerikanske folkets støtte.

Harris' unnvikelser og den pågående konflikten reiser bekymringer om hvorvidt USA fortsatt har innflytelse i en tid der Midtøstens politiske klima er mer ustabilt enn noen gang. Hva betyr dette for fremtiden til amerikansk utenrikspolitikk og de involverte parter? Den globale oppmerksomheten er rettet mot denne konflikten, og spørsmålene hoper seg opp.