Den 13-år lange borgerkrigen i Syria er igjen i rampelyset etter at opprørsstyrker har klart å ta kontroll over Aleppo, et avgjørende strategisk punkt. Opprørerne, ledet av Hayat Tahrir al-Sham (HTS), har også inntatt 39 landsbyer på bare to dager og har nå kontroll over hele Idlib-provinsen samt store deler av Aleppo-provinsen.

Syriske regjeringsstyrker, under ledelse av president Bashar al-Assad, har opplevd en dramatisk kollaps både i kommandostrukturen og moralen. Dette har gjort dem ute av stand til å reorganisere seg eller sette i gang en motoffensiv. Situasjonen har vært kritisk, spesielt siden en våpenhvile ble inngått for fire år siden, og dette markerer den første store fremrykkingen på frontene siden den tid.

I løpet av de siste døgnet har russiske og syriske fly styrt støt mot Idlib og Aleppo, minner fra de blodige kampene som preget disse områdene i 2016. Da ble Aleppo beleiret av regjeringsstyrker med støtte fra russiske luftangrep, noe som resulterte i store tap av menneskeliv.

Men hvorfor skjer disse kampene nettopp nå? Det syriske regime har vært sterkt svekket av borgerkrigen, internasjonale sanksjoner og utbredt korrupsjon. Med en dårlig utstyrt hær er Assad avhengig av støtte fra Russland, Iran og iransk-støttede militser som Hizbollah. Imidlertid har disse allierte vært opptatt med konflikter i andre regioner, som i Gaza og Ukraina, noe som har krevd deres ressurser og fokus.

HTS, den ledende opprørsgruppen, er en islamistisk militant fraksjon som tidligere var kjent som al-Nusra, og som har tilknytning til Al Qaida. Siden da har de brutt med Al Qaida og opererer nå uavhengig. HTS har vært en av de mest effektive militante gruppene i konflikten, og de har erklært at deres mål er å styrte Assad og etablere en islamsk stat i Syria. Andre mindre opprørsgrupper støttet av Tyrkia deltar også i kampen.

Syria er delt opp i ulike soner med kontroll av regjeringen, opposisjonen, tyrkiske fraksjoner og USA-støttede militser. Assad kontrollerer ca. 70% av landet, men med Aleppo i hendene på opprørerne, kan hans grep om makten svekkes ytterligere. I tillegg til å opprettholde kontrollen over de store byene, har han også blitt utfordret av kurderne i nordøst, som har etablert et selvstyre.

Til stede i Syria as USA har rundt 900 soldater, som jobber for å hindre IS fra å gjenvinne makt. Tidligere president Trump har uttrykt ønsket om å trekke de amerikanske styrkene ut, men situasjonen har vist seg å være mer kompleks. Både USA og Israel har også utført sporadiske angrep mot regjeringsstyrker og Iran-allierte militser, noe som komplicerer situasjonen ytterligere.

Den nylige utviklingen kan representere den mest dramatiske utfordringen for Assad-regimet på mange år. Ifølge Charles Lister, en Syria-analytiker ved Middle East Institute, har dette potensialet til å endre hele spilleregler i regionen. Den blodige konflikten har ført til tap av omtrent en halv million liv siden 2011, da opprøret begynte som en del av den arabiske våren. Mer enn 6,8 millioner syrere er nå på flukt, og flere internflyktninger er i Idlib-provinsen, som huser rundt 4 millioner mennesker. Opptrappingen av kampene kan bringe nye, uventede konsekvenser for både de stridende parter og resten av verden. Denne krisen er langt fra over!