De berømte fjellene rundt om i verden står stadig mer nakne, uten det velkjente snølaget som har prydet dem i generasjoner. Isbreene smelter i en skremmende fart, som et resultat av klimaendringer, og vi ser nå konsekvenser av en oppvarmende klode på naturen.

I Japan er Mount Fuji, landets høyeste topp på 3776 meter, et symbol på nasjonal stolthet, men også et klart eksempel på klimaendringenes påvirkning. Tradisjonelt har snøen på denne majestetiske fjelltoppen vært til stede store deler av året. I fjor ble den første snøen registrert 5. oktober, men i år måtte man vente til 7. november – en måned senere enn vanlig. Dette er den seneste registrerte snøen siden målingene startet i 1894.

Klimaforskere peker på økte temperaturer som en årsak til dette fenomenet. I Japan ble det rapportert om den varmeste sommeren noensinne i år, noe som kan ha ført til at snøen uteblir.

Men situasjonen er ikke unik for Mount Fuji. I Norge har fjellet Glittertind opplevd det samme. Knut Falk Qvigstad, fjellentusiast og rådgiver for Miljøpartiet De Grønne, har sett hvordan fjellet, som tidligere var dekket av snø og is, nå ligger halvveis bar. Det som en gang var en strålende snøkappe, er i dag brunsvarte rester som vitner om smelting. Qvigstad har uttrykt sorg over hvordan den norske naturen raskt forandrer seg, og oppfordrer til tiltak for å møte klimaendringene.

Norsk klimapolitikk har vært gjenstand for debatt, ettersom forventede endringer i fauna, som villrein og issoleie, kan endre våre økosystemer i raskt tempo. Isbreene i Norge har også opplevd betydelig krymping de siste tiårene. Et påminnelse om dette ble tydelig da kong Harald og dronning Sonja poserte foran Briksdalsbreen i 1993, som den dag i dag har trukket seg betydelig tilbake.

Internasjonalt er situasjonen nesten like dramatisk. Fjellet Om Parvat i Himalaya, som gjennom tidene har vært kjent for sin snødekte topp som danner et viktig religiøst symbol, er i år helt uten snø. Lokale innbyggere som Sanjay Gunjyal forteller om en informasjonsskille, som har stor betydning for både landbruk og drikkevann. Professor Trude Storelvmo fra Universitetet i Oslo påpeker at klimaforandringene i Himalaya også påvirkes av forurensning som gjør isen mørkere og dermed fører til økt smelting.

I Europa ser vi lignende trender. Alpefjellene opplever mindre snø og mer regn, og skidestinasjoner blir mer utfordret av klimaet. Satellittbilder viser betydelig smelting av isbreer, som skaper bekymringer for vannforsyningene i de omkringliggende områdene.

Det er åpenbart at klimaendringene påvirker fjellene kan gjøre snøfrie topplandskap mer vanlig i fremtiden. Naturen vår er i endring, og det er på høy tid at vi tar grep for å bevare den. Hvis du er bekymret for hva som skjer med våre fjell, ta del i samtalen om klimapolitikk og hvordan vi sammen kan lage en bærekraftig fremtid. Ikke se bort fra virkeligheten – snøen forsvinner fra våre høyder!