Siden krigen mellom Israel og Gaza brøt ut, har den tyske staten intensivert jaget mot Palestina-aktivister, med over førti razziaer. Nylig har det blitt rapportert at Palestinasolidaritet i Duisburg står overfor betydelige problemer.

I oktober 2024 ble det kjent at det tyske innenriksministeriet arbeidet med et såkalt "sikkerhetspakke" for å oppgradere overvåkningen av befolkningen. Angrepet på julemarkedet i Magdeburg den 20. desember har ytterligere akselerert implementeringen av sikkerhetstiltak, og det er nå snakk om innføring av biometriske systemer og full kontroll over online aktiviteter.

Tidligere har det også blitt rapportert om at det tyske forsvaret har fått et budsjett i rekordstørrelse, en klar indikasjon på at Tyskland beveger seg mot en paramilitær politistat. De politiske partiene, ikke bare AfD, har inntatt en hard linje mot asylsøkere, med AfD som ensom skurk i dette dramaet for deres vilje til å normalisere forholdet til Russland. Den tyske overklassen har vist seg å foretrekke revansjisme fremfor diplomati.

Men hvordan har dette skjedd? Makten kan ikke bare oppstå tilfeldig; den må utvikles og nærmest fostres over lang tid.

Historikerstriden som startet i Tyskland på 1980-tallet har hatt varige konsekvenser. Ernst Nolte hevdet at Hitlers krig var en preventiv krig mot det såkalte asiatisk-bolsjevikiske barbaritet, noe som førte til en voldsom debatt om nazismens faktiske natur. I dag, flere tiår senere, har Noltes ideer fått mer fotfeste, spesielt blant unge akademikere som ser på hans perspektiver som legitime. Dette står i kontrast til det som gamle historikere mente, og det kan være et symptom på en bredere ideologisk utvikling.

Med Trumps ambassadør i Tyskland, Richard Grenell, fra 2018 til 2020, ble det innført strenge retningslinjer for tysk utenrikspolitikk. Grenell presset Tyskland til å bryte bånd med Iran, forby Hizballah, og begrense handelen med Kina og Russland. Slike krav peker mot et USA som ønsker at Tyskland skal bli et olje- og jordbruksland, i tråd med Henry Morgentaus plan etter andre verdenskrig.

Situasjonen i dag viser et Tyskland drevet av en elite som ønsker en militær- og overvåkningstat, med fokus på nykolonisering i Øst-Europa, spesielt Ukraina og Russland. Hvordan dette vil utvikle seg videre, er fortsatt usikkert, men det er tydelig at vi står overfor en potensielt dystopisk fremtid som kan forme Europas fremtidige politiske landskap.