Verden står overfor en teknologisk revolusjon, og kunstig intelligens (KI) er i sentrum for denne endringen. Torgeir Waterhouse, en leder innen digitalisering, påpeker hvor overraskende utviklingen har vært i de siste årene, og spår at vi vil oppleve enda mer forbløffende fremskritt i årene som kommer.

Med KI kan vi i dag lage videoer og lydopptak som er nærmest umulige å skille fra det ekte. Dette åpner for en rekke muligheter, men også utfordringer. Inga Strømke, en KI-forsker, forklarer at vi står overfor en spennende, men usikker fremtid. "Vi kan bruke KI til å løse nesten hvilket som helst problem, men hvor vanskelig det vil være, vet vi først når vi faktisk står overfor utfordringen," sier hun.

Et av de mest presserende problemene er avhengigheten mennesker allerede har til teknologi, spesielt unge mennesker. Strømke advarer om at barn, som er vokst opp med YouTube og sosiale medier, utvikler avhengigheter mot innhold som er konstruert av algoritmer. "Vi voksne kjemper allerede med å regulere vår egen bruk av teknologi. Hvordan skal fremtidige generasjoner klare seg hvis vi ikke lærer dem sunnere måter å forholde seg til teknologi?"

Samfunnssektoren har også mye å hente fra KI. Det offentlige, spesielt helsevesenet, trenger å effektivisere sine tjenester for å kunne gi bedre omsorg til folk. Waterhouse understreker at KI kan fjerne repetitive oppgaver fra arbeidsstyrken og heller frigjøre tid til mer menneskelige interaksjoner som er essensielle i helsearbeid.

Kombinasjonen av KI og robotteknologi kan revolusjonere omsorgssektoren. Tenk på sykehjem hvor roboter kan hjelpe til med å løfte pasienter eller servere mat, slik at de ansatte kan bruke mer tid på å interagere med beboerne. Men, som Waterhouse påpeker, bringer dette med seg spørsmål om arbeidstakerrettigheter og etikk. Hvordan balanserer vi effektiviteten av teknologi med de menneskelige aspektene ved arbeid?

Når det gjelder fremtidens skole, er det viktig å diskutere hvordan KI vil påvirke læring og undervisning. Vil elevene stole på KI når de skriver oppgaver, eller vil de se det som et nyttig verktøy? Yngvar Ugland, en sivilingeniør, er optimistisk. Han mener at ungdommen ler av teknologien, og så lenge de er kildekritiske vil de kunne navigere i den informasjonsoverfloden som følger med KI.

Men hva med våre demokratiske prosesser? Waterhouse påpeker hvordan KI endrer landskapet for informasjon og nyheter. Tidligere måtte politiske kandidater stole på tradisjonelle medier, men i dag er plattformer som TikTok og podcasting med på å endre hvordan vi mottar informasjon. Dette kan både styrke og utfordre demokratiet.

EU tar tak i dette ved å innføre nye reguleringer for KI som trer i kraft til våren 2024. Ingeniør og forskere peker på at det er viktig for samfunnet å kontrollere teknologien og sørge for at den brukes på en ansvarlig måte.

Det står klart at vi står overfor en fremtid der KI vil bli uunngåelig. Utviklingen er allerede i gang, og det er opp til oss som samfunn å forme hvordan KI skal inngå i våre liv, fra skole og arbeidsliv til vår demokratisk prosess. Hvordan vi velger å håndtere disse teknologiene i tiden fremover, vil prege hvordan vi lever, arbeider og interagerer.