Kronikk: Hedersprisen under Idrettsgallaen 2025 skulle egentlig være en stor feiring av fire idrettspionerer

Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen, Johan Kaggestad, og Dag Kaas. Dessverre har mediedekningen fokusert mer på en betent diskusjon om fortjenester og tidspunkter for tildeling, i stedet for å fremheve det betydelige arbeidet de har utført for norsk idrett.

Mange har vært opptatt av at Kaggestad burde fått prisen tidligere, og det kan være et relevant poeng. Men i denne debatten glemmer vi essensen av hva Hedersprisen egentlig står for. Vi mister muligheten til å anerkjenne livsverkene til disse fire fremragende individene, i stedet reduseres feiringen til en diskusjon om forsinkelser.

Bjørge Stensbøl

Bjørge Stensbøl, som har vært en sentral figur bak Olympiatoppen, har endret norsk idretts landskap fra middelmådighet til internasjonal toppklasse. Hans innovative tilnærming innen trening og prestasjonsutvikling har vært avgjørende for Norges suksess i vintersport, og uten hans visjon ville flere Olympiske medaljer aldri vært vunnet.

Hans Trygve Kristiansen

Hans Trygve Kristiansen har vært en mentor og trener for utøvere som har skaffet Norge hele 13 OL-medaljer. I tillegg har han vært en bauta som sportslig leder, hvor hans utrettelige innsats for å løfte talentene til nye høyder ikke kan undervurderes. Kristiansen er ikke en mann for rammene av rampelyset, men han fortjener all heder for det han har bidratt med.

Johan Kaggestad

Johan Kaggestad er ikke bare kjent som en fremragende trener innen friidrett, men også som en dyktig TV-kommentator, som har delt sin entusiasme for sport, spesielt sykling, med det norske folk. Hans merkbare innsats for å gjøre idretten tilgjengelig for alle skal ikke undervurderes. Han har vært landslagstrener i langdistanseløp og har veiledet stjerner som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen.

Dag Kaas

Dag Kaas har bygget fundamentet for langrenn og har vært en viktig drivkraft i utviklingen av kvinnelig langrenn. Hans dyktighet og evne til å utvikle talenter har løftet Norge til toppen av langrennsverdenen. Kaas' bidrag strekker seg langt forbi enkeltutøveres prestasjoner; han har bidratt til å skape en kultur av samarbeid og fremgang på alle nivåer i idretten.

Vi må innse at Hedersprisen er mer enn bare en individuell anerkjennelse — det er en feiring av samspillet mellom utøvere, trenere og ledere som har formet norsk idrett. Det er viktig at vi benytter anledningen til å anerkjenne de som fortsatt er med oss, som Kristiansen og Stensbøl, mens de fortsatt kan oppleve anerkjennelsen.

Ved å la oss bli fanget i debatten om fortjeneste og tidslinjer, gjentar vi den samme feilen som kritikkene mot Idrettsforbundet. La oss ikke vente til det er for sent til å hylle de som har gjort så mye for sporten. Hedersprisen 2025 bør handle om mer enn enkeltprestasjoner; den bør fremheve kraften som ligger i samarbeid og deling av kunnskap.

Mediene har en kritisk rolle i å formidle denne historien, og nå er det på høy tid at de tar sitt ansvar på alvor og gir disse fire pionerene den feiringen de så inderlig fortjener.