(Nordlys) 90 år gamle Ingrid Solbakken fra Tromsdalen har nå ventet i flere måneder på å motta sin elektriske rullestol. Kommunen lovet at hun skulle få den i april, men hun må fortsatt stole på familien og taxi for å komme seg rundt.

«Lefsene ligger klare på bordet når jeg får besøk. Jeg sliter med beina, men rullatoren hjelper meg,» sier hun, mens hun forsøker å balansere kaffekoppen på serveringsbrettet.

Ingrid bor i nærheten av sønnen sin, som hjelper til med alt fra snømåking til gardinbytte og vindusvask, ettersom hun ikke har hjemmehjelp. Hun føler kommunen sparer penger på hennes bekostning, men det hadde vært vanskelig uten familiens støtte.

Hun gir uttrykk for at hun frykter å bli ensom. «Familien har sine egne liv, og jeg savner de gode samtalene med vennene mine på Otium, hvor vi pleide å samles,» forklarer hun.

Selv med TT-kortet for taxireiser, er det økonomiske begrensninger. Ingrid har sett andre i bedre helse få sine elektriske rullestoler mye raskere. «En bekjent fikk sin rullestol etter bare tre dager,» forteller hun oppgitt.

Ingrid har også opplevd frustrasjon når hun har prøvd å kontakte kommunen for oppdateringer. Hun har fått høre at lav bemanning og ferie har forsinket prosessene, men hun lurer på hvorfor det tar så lang tid. «I stedet for å få hjelp, blir jeg bare sendt videre til forskjellige personer uten svar,» sier hun.

«Det er trist å måtte kjempe for noe man trenger så nødvendigvis i en så høy alder,» fortsetter hun. «Jeg trodde jeg skulle få mulighet til å nyte mine siste leveår, ikke slite med å skaffe nødvendige hjelpemidler.»

Ingrid sin sønn har nå tatt på seg oppgaven med å følge opp kommunen, men møter like mye motstand. «Det føles urettferdig. Er ikke ferien over nå?» spør han bekymret.

Selv om Ingrid prøver å holde seg aktiv ved å gå turer hver dag, har hun følelsen av at vinteren nærmer seg, og med den vil bevegelsesfriheten hennes bli enda mer begrenset.

Hun har hatt flere uhell med rullatoren, noe som gjør henne enda mer avhengig av å få rullestolen. «En elektrisk rullestol ville utvilsomt hevet livskvaliteten min, men jeg får til vanlig handlet med rullatoren,» sier hun.

Einar Bjørn, avdelingsdirektør for NAV Hjelpemiddelsentralen Troms, bekrefter at ventetidene på elektriske rullestoler har økt dramatisk. «Vi jobber for å redusere restansene, men det kan ta tid. Jeg beklager at mange opplever lang ventetid,» sier han. Ingrid og andre som har behov for hjelpemidler, må derfor ta kontakt med kommunen for videre assistanse.

Hva skjer videre?

Den økte ventetiden for rullestoler i Tromsø kommune setter eldre og mennesker med nedsatt mobilitet i en vanskelig situasjon. Diskusjonen om bedre ressurser og hurtigere behandling av søknader er viktigere enn noensinne. Ingrid Solbakken sin historie kaster lys over et større problem som mange i samfunnet står overfor: «Hvor lenge skal vi vente på det vi trenger for å leve et verdig liv?» spør hun. Spørsmålet henger i luften mens vinteren nærmer seg, og jo lenger Ingrid må vente, jo mer tapper hun livQualitet.