På onsdag ble det annonsert at regjeringen senker kravet til egenkapital for boligkjøp fra 15 til 10 prosent fra og med 1. januar. Høyre, opposisjonspartiet, hevder i et Facebook-innlegg at de var de som fikk gjennomslag for denne saken. Stortingsrepresentant Jenny Klinge (Sp) er lite imponert over dette.

Hun mener innlegget er komisk.

– Jeg flirte godt av dette. Det er jo frekkhetens nådegave som Erna Solberg og Høyre fremviser her, sier Klinge.

Hun påpeker at Høyre hadde regjeringsmakt fra 2013 til 2021. Finanstilsynet innførte kravet om 15 prosent egenkapital før Høyre kom i regjering, men det ble befestet i boliglånsforskriften i 2015.

– De hadde åtte år på seg til å endre dette, men nå fremstiller de det som en seier. Jeg er villig til å dele seiere, men det er direkte pinlig at Høyre fremstiller regjeringens grep for boligkjøpere som noe de selv har gjennomført, sier Klinge til ABC Nyheter.

Høyre svarer med en klar beskjed fra sin første nestleder, Henrik Asheim, som fremholder at vedtaket er en seier for partiet.

– Gud hjelpe meg, dette var sure greier. Selvfølgelig er det en seier for Høyre, men først og fremst er det en seier for alle unge mennesker som i dag har betalingsevne, men ikke får lån på grunn av egenkapitalkravet. Høyre lanserte forslaget i høst, og nå må det være lov å feire, sier han til ABC Nyheter.

Enkelte økonomer, som sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge, tror at den reduserte egenkapitalen sannsynligvis vil føre til økte boligpriser.

– Det er grunn til å tro at et lavere krav om egenkapital vil gi et lite ekstra løft i boligprisene. For et ungt par som skal kjøpe leilighet i en norsk by kan dette bety at de trenger 150.000 til 200.000 kroner mindre i oppsparte midler før de kan kjøpe.

I november falt boligprisene med 0,5 prosent, men mange frykter at det nå vil bli en oppgang igjen når innføringen av det lavere kravet skjer i det nye året.