Innledning

Søppelkastingen i norske hjem kan virke systematisk med ulike dunker for matavfall og restavfall, men hva skjer egentlig med søpla vår etter at den er sortert?

Forskning fra NTNU

Forskere ved NTNU i Trondheim har undersøkt den norske avfallshåndteringen de siste ti årene, og resultatene deres gir grunn til bekymring. Ifølge studien viser det seg at den offisielle statistikken på gjenvinning er langt fra nøyaktig.

Grunn til bekymring

NTNU-forskerne advarer om at det har vært år hvor gjenvinningen er 40 prosent lavere enn de tallene som blir rapportert. For eksempel rapporterte Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2009 en materialgjenvinning på 44 prosent, men ifølge NTNU's funn er tallet i virkeligheten 28 prosent.

– Dette gir en falsk oppfatning av at Norge er på riktig vei mot en mer bærekraftig avfallshåndtering, sier Kim Rainer Mattson, doktorgradskandidat ved Institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU.

Økende forbrenning av avfall

Mye avfallet vårt brennes. I 2009 gikk 49 prosent av det total innsamlede avfallet til forbrenning, og ti år senere var dette tallet økt til 65 prosent.

– Vi utvikler en forbrenningsøkonomi, snarere enn å bevege oss mot en sirkulær økonomi, advarer Mattson.

Husholdningsavfall vs. industrielt avfall

Studien fokuserer utelukkende på husholdningsavfall, som bare utgjør 25 prosent av totalavfall i Norge. Ifølge Mattson er statistikken for industrielt avfall og næringsliv enda dårligere.

Innbyggerens bekymring

Morten Guldal, en innbygger fra Trondheim, har tro på sortering og resirkulering:

– Vi prøver å gjøre vårt beste, men med disse funnene er jeg bekymret for hvor mye vi faktisk bidrar, sier han.

SSB om ulike statistikker

Camilla Skjerpen fra SSB påpeker at NTNU-studien har en annen avgrensning enn SSB’s statistikk, noe som kan forklare de ulike funnene. Hun forklarer at SSB oppgir gjenvinningsgrad basert på mengden avfall som faktisk går til materialgjenvinning, ikke bare det som sendes til anleggene.

– Vi har ikke ennå eksakte målinger på hva som reelt blir gjenvunnet, men vi Jobber mot en bedre fremtid.

Problemer med plastgjenvinning

Når vi sorterer plast, viser studien at bare 50 prosent blir gjenvunnet effektivt, delvis på grunn av forurensning fra annet avfall. Mattson påpeker at manglende informasjon om hvordan vi skal sortere avfall riktig kan føre til økt svinn, og at produsentene må ta mer ansvar for å gjøre emballasjen mer enkelt å resirkulere.

Han insisterer på at myndighetene må sørge for bedre åpenhet og strengere krav rundt avfallshåndtering.

Oppfordringer til endring

NTNU-forskerne oppfordrer til lovendringer og nye strategier i avfallssektoren for en helhetlig tilnærming i gjenvinning av materialer.

Til tross for de dystre funnene, oppfordrer Mattson alle til å fortsatt sortere avfallet:

– Hver bit teller!

Fremtidige mål for avfallspolitikk

Gunnar Grini, fagsjef i Norsk Industri, sier åpenhet om avfallsbehandling ikke alltid er enkle, men at de vil samarbeide med forskere der de kan. Grini mener at EU's nye rammedirektiv for avfall, vedtatt i 2018, stiller strengere krav til rapportering av faktisk gjenvinning.

Dette vil trolig føre til bedre data om avfallshåndtering i fremtiden, og dermed hjelpe oss å nå målene for avfallspolitikken.