I en dramatisk vending av hendelser sliter et ungt par, Jenny Myhr (23) og Per Sverre Bremnes (23), med å bevare drømmen om å overta ammekugården de har jobbet på i flere år. Gården, eid av Jan Håvard Refsethås, skulle etter planen overdras til paret når Refsethås pensjonerte seg.

Men nå har en 91-åring, onkel til Refsethås’ tidligere samboer, hevet krav om gården basert på odelsrett. Dette betyr at den familiehistoriske tilknytningen kan knuse håpet for det unge paret.

Refsethås, som har investert millioner i gården siden 2000, uttrykker sin skuffelse. Han har bygget opp fjøs og hus, og utviklet en høyavkastende ammekubesetning. "Det er utrolig viktig for bygdesamfunnet å ha aktive gårder. Hver krone brukt går tilbake til lokalsamfunnet gjennom arbeid og tjenester," sier Refsethås.

Situasjonen ble mer komplisert da Refsethås’ samboer, som led av demens, måtte flytte på sykehjem, og hennes sønn frasa seg odelsretten for å lette overdragelsen. Refsethås fikk i forrige uke skriftlig meddelelse om at 91-åringen nå krever gården.

"Det er synd at en så ung familie ikke får sjansen til å videreutvikle gården, spesielt i en tid der mange bønder sliter, og gårder legges ned", uttaler ordfører Jan Arild Sivertsgård i Holtålen. Ifølge Sivertsgård er det vitkig å støtte unge bønder for å sikre fremtidige matproduksjoner.

Jenny og Per Sverre er nå i en usikker situasjon. Begge ønsker å fortsette driften, men har fått tilbud om å leie gården uten garanti for lengre fremtid. "Hvordan kan vi føle oss trygge på dette?" spør Per Sverre slik situasjonen har utviklet seg.

Det er en økende bekymring blant lokale bønder om hvordan odelsloven blir forvaltet. Kommentator og bonde, Hans Bårdsgård, beskriver situasjonen som en motsetning til lovens opprinnelige hensikt. "Odelsloven ble laget for å støtte unge i å overta og utvikle gårder. Nå ser vi at den brukes til helt motsatte formål."

Det er også snakk om at odelsloven burde revideres for å reflektere dagens samfunn. Den regjerende lovgivningen, som har vært gjennom flere endringer de siste femti årene, er ikke lengre tilpasset virkeligheten for unge, ambisiøse bønder.

For Refsethås kan den kommende vurderingen av odelstaksten bli en avgjørende faktor for fremtidens gårdsdrift. "Vår siste sjanse for å beholde gården er å få en odelstakst som er så høy at de ikke får råd til å kjøpe den. Det kan fort bli vår skjebne", sier han.

I mellomtiden heves en viktig debatt: hvordan kan vi sikre livskraftige og bærekraftige bønder i Norge, når lovverket virker å legge hindringer for dem som vil videreføre tradisjoner og produksjon?