Da fullskalakrigen i Ukraina brøt ut i 2022, begynte Kevin Vinje fra Ulefoss å følge med på utviklingen. De forferdelige bildene av lidende kvinner og barn rørte noe dypt i ham og fikk ham til å handle.

I juni møtte Forsvarets forum den blide nordmannen på en kafé i Kyiv. Vinje er midt i 20-årene, tatovert og med militære symboler på huden.

– Jeg følte jeg måtte ned og bidra med noe. Hva som helst, forteller Vinje.

I mars 2022 opprettet Ukraina en fremmedlegion, og til tross for ingen tidligere militær erfaring så Vinje dette som en sjanse til å gjøre en forskjell. Men da han krysset grensen til Ukraina, ble basesenteret for Fremmedlegionen angrepet.

– Det var mange døde. Zelenskyj uttalte at de kun ønsket fremmedkrigere med faktisk militær bakgrunn og kamperfaring, sier han.

Vinje og en gruppe andre frivillige som ankom Ukraina følte seg ikke klare til å reise hjem. Etter mye vurdering ble de tipset om den georgiske legionen og bestemte seg for å gi det et forsøk.

– Vi hadde ikke vært der mer enn en uke før vi innså at det ikke var et bra sted å være. Det var kaotisk, og vi ble advart av andre fremmedkrigere om å komme oss vekk. Soldater hadde blitt henrettet for å ikke følge ordre, og noen var mer interessert i å drikke enn å kjempe, fortsetter Vinje.

Han endte opp med å bidra til sivilt arbeid rundt Lviv, før han til slutt reiste hjem som maskinfører i Norge. Men et år senere, etter å ha fått flere amerikanske venner med militært ønske om å reise tilbake, gjorde Vinje det samme.

Han ville tilbake for å hjelpe, ikke nødvendigvis for å krige.

– Jeg har erfaring fra Røde Kors og mye anleggserfaring. Hvis jeg ikke kunne bli soldat, så kunne jeg hjelpe etter angrep, lete etter sivile i rasert terreng, rydde opp og bygge veier, sier han.

Under hans andre tur til Ukraina ble Vinje en del av 2. bataljon i Territorial Defense (TDF), hvor han fikk en måned med dårlig trening før han ble sendt til frontlinjen ved Kharkiv.

– Jeg følte meg usikker, men visste jeg måtte tilpasse meg. En Kalasjnikov og noen få kuler om dagen var vår utrustning for schene heldige. Den første skarpe operasjonen i Lyman møtte oss med sterk motstand og sjokk, forteller Vinje.

I løpet av kampen forstod han hvor virkeligheten lå. Opplevelsen forvandlet ham. Fem minutter med skuddveksling endret perspektivet hans, og han fungerte etter det som soldat.

Vinje og hans enhet ansikt til ansikt med intens motstand, opplevde at mange av de fremmedkrigere de kjempet med, valgte å dra hjem etter bare en tid på fronten.

Det ble bestemt at fremmedkrigerne skulle settes til defensive oppgaver.

Vinje kjempet i omtrent seks måneder før han og flere andre brøt kontrakten for å søke noe annet. I samarbeid med flere erfarne forbindelser i GUR (Ukrainas etterretningstjeneste), dannet de et internt infanterilag, Delta Knights.

– Vi følte vi ble holdt tilbake, og vi ønsket å delta i kamp med risikofaktoren som medfølger. Nå leder jeg et team, og vi bruker vår erfaring fra de mest intense kampene i Ukraina.

Vinje drømte om miltærtjeneste i Norge men ble nektet på grunn av astma som barn. "Livet mitt har blitt påvirket av valg gjord tidligere, mener han

I dag kjemper han for Ukraina, og Vinje er innstilt på å bli til fred er oppnådd.

– Krigen har forandret meg. Jeg sover bedre i bunkeren min i Tsjasiv Yar enn på hotell i Kyiv. Det er ikke normalt, men man adapterer. Når jeg er i strid, minner jeg meg på at det er en kamp om overlevelse, forteller han åpenhjertig.

Kevin Vinje fra Ulefoss har blitt et symbol på hvordan individer kan bidra i krisetider, og han vil fortsette å kjempe så lenge det er nødvendig.