Regjeringen forbereder seg på å ta imot så lite som 200 kvoteflyktninger i det kommende statsbudsjettet, ifølge NRK.

Denne nye utviklingen kommer etter en allerede annonsert rekke av innstramminger i innvandringspolitikken. Det er nå kjent at mottak av kvoteflyktninger vil bli ytterligere begrenset.

I fjor, under Støre-regjeringens ledelse, tok Norge imot 3000 kvoteflyktninger i 2022. Dette tallet ble kuttet til 2000 i 2023, og nå er det altså en nedgang til 1000 i inneværende år.

Kvoteflyktninger er personer som Norge tar imot gjennom FNs kvoteflyktningssystem, som igjen blir sett på som en trygg og rettferdig måte å gi beskyttelse til mennesker i nød. Ifølge Hurdalsplattformen fra 2021, ble dette systemet fremhevet som det beste for å sikre behandling av personer som har behov for hjelp.

Regjeringen forklarer disse kuttene med at Norge opplever en høy innvandring av asylsøkere fra Ukraina, noe som legger press på mottaksapparatet landet har. Så langt har 82 500 personer fra Ukraina fått kollektiv beskyttelse i Norge.

Det er også viktig å nevne at denne nedgangen i kvoteflyktninger har skapt debatt blant menneskerettighetsorganisasjoner og andre grupper, som mener det er nødvendig å opprettholde et stort antall kvoteflyktninger for å gi hjelp til de som trenger det mest. Mange frykter at Norge skal svikte sine internasjonale forpliktelser til å hjelpe de som flykter fra krig og forfølgelse, spesielt i en tid hvor konflikter og humanitære kriser rundt om i verden tilsier at flere burde få hjelp.