Kina har lansert en rekke kraftfulle og proaktive økonomiske tiltak, noe som inkluderer en historisk rentenedsettelse for første gang siden 2010. Dette skjer i forkant av det som ser ut til å bli et mer utfordrende forhold til USA, spesielt med Donald Trump som snart skal tiltrå som president igjen.

Mandag ble det meldt om justeringer fra kinesiske myndigheter under et viktig møte i landets politbyrå. Den økonomiske politikken justeres nå for å bli mer stimulerende, med mål om å oppnå en "moderat løs pengepolitikk". Dette skiftet i retning av lavere renter signaliserer at Kina ønsker å styrke forbruket og stimulere økonomisk vekst i en tid hvor den globale økonomiske usikkerheten øker.

Statlige kinesiske nyhetsbyråer rapporterer om disse endringene, og internasjonale medier som Reuters, Bloomberg, og CNBC har også dekket situasjonen. Kinas økonomiske politikk har lenge vært preget av en forsiktig tilnærming, men nå ser det ut til at myndighetene tar grep for å håndtere en saktegående økonomi, spesielt innen eiendomssektoren som har vært under press i lang tid.

Ifølge Olav Chen fra Storebrand, viser september-pakken et klart signal om at myndighetene er klare for å implementere kraftige stimulanser. Han bemerker at denne oppvåkningen i kinesisk økonomisk politikk synes å være motivert av den nærstående muligheten for en handelskrig med Trump.

DNB Markets-analytiker Kelly Ke-Shu Chen antyder at myndighetene vil fokusere på å stimulere privatforbruket. Det er forventet at det kan komme subsidier til husholdninger og økt barnetrygd, noe som kan løfte konsumet.

Kinas økonomiske tal er fortsatt lavere enn ønsket, og det er en reell fare for overkapasitet i markedene. Den kinesiske økonomien må justeres for å forberede seg på Trump-administrasjonens handelsstrategier, som kan omfatte økte tollsatser. Det vil sannsynligvis føre til flere tiltak fra Kinas side fremover for å stå sterkere i forhandlingene.

I tillegg skal det avholdes et toppmøte med kinesiske partitopper denne uken for å diskutere den fremtidige økonomiske politikken. Hva de bestemmer seg for der vil være avgjørende for landets vekstmål, som nå forventes å ligge mellom 4,5 til 5 prosent BNP-vekst.

Disse økonomiske tiltakene fra Kina kan dermed komme til å påvirke ikke bare landets økonomi, men også verdensøkonomien i tiden fremover, spesielt i lys av den pågående handelskonflikten med USA. Er Kinas grep sterke nok til å dempe bekymringene før Trump tar over, eller vil de gi etter for presset? Vi følger utviklingen tett!