I år har Kina vært vitne til en rekke uvanlige og skremmende voldsangrep. Den mest tragiske hendelsen skjedde forrige uke i byen Zhuhai, hvor en mann kjørte bilen sin inn i en folkemengde ved et idrettsanlegg. Resultatet var katastrofalt; 35 mennesker mistet livet, og 43 personer ble skadet.

Denne blodige hendelsen er ikke et isolert tilfelle, men snarere et symptom på et land preget av økonomiske utfordringer, hvor mange sliter med arbeidsledighet og en generell følelse av usikkerhet. Etter at de strenge COVID-restriksjonene ble opphevet sent i 2022, har presset på befolkningen økt dramatisk. Ifølge Hanzhang Liu, assisterende professor i statsvitenskap ved Pitzer College, kan voldsangrepene tyde på en dypere sosial uro.

"Flere kinesere føler nå en desperasjon de ikke har hatt før," fastholdt Liu i et intervju med AFP.

Kinas nåværende økonomiske klima er preget av kapitalflukt, stigende husleier, høy arbeidsledighet og en økende misnøye blant ungdom, noe som har ført til fremveksten av subkulturer som forkaster tradisjonelle ambisjoner. Lynette Ong, professor ved University of Toronto, uttalte at det er mulig dette trenger inn i en fase der folk er villige til å ta til vold.

"Disse voldshendelsene kan være et uttrykk for dyp misnøye. Noen gir opp, mens andre søker hevn," advarte Ong. Hun peker på at slike fenomener er nye for Kina og kan føre til et mer ustabilt samfunn.

Den 11. november var det 62-åringen bak bilen i Zhuhai, som ifølge politiet var misfornøyd med sitt skilsmisseoppgjør. Kinas president Xi Jinping annonserte umiddelbart at gjerningsmannen ville bli straffet hardt, men i etterkant har myndighetene forsøkt å dempe mediedekningen av hendelsen, og fjernet raskt blomster og minnesmerker for ofrene.

Hun som forsker på kinesisk sensur, Rose Luqiu, mener dette er et forsøk fra regjeringen på å kontrollere narrativet og unngå panikk som kan inspirere til nye angrep.

Selv om voldsangrep har vært sjeldne i Kina, viser en økning i knivangrep at situasjonen kan være under utvikling. I oktober ble fem personer såret i et knivangrep utenfor en barneskole i Beijing, mens en japansk student ble drept samme måned i Shenzhen. I februar ble 21 personer drept i et annet knivangrep i Shandong-provinsen.

Det er imidlertid vanskelig å få en fullstendig oversikt over disse hendelsene grunnet mediesensur, noe som ifølge Minxin Pei, professor ved Claremont McKenna College, viser hvor ineffektivt Kinas overvåkningssystem kan være mot uventede trusler.

President Xi har etter hendelsene oppfordret til strenge tiltak for å hindre fremtidige voldshendelser. Den kinesiske regjeringen insisterer på at landet har en av verdens laveste drapsrater, med 0,46 per 100.000 innbyggere, sammenlignet med 5,7 i USA. Likevel står dette i kontrast til den økende uroen og økonomiske problemene landet allerede møter.

Økningen i vold er en utfordring for myndighetene som nå allerede er under press, og ytterligere sikkerhets tiltak vil kunne belaste Hongkongs offentlige ressurser ennå mer. Det er klar grunn til bekymring for hva fremtiden vil bringe for denne hastig foranderlige nasjonen.