Innledning

Kjedekontrollerte varer, også kjent som egne merkevarer (EMV), tar en stadig større plass i norske butikkhyller. Over tid ser vi at veksten i EMV fører til høyere priser og dårligere utvalg for forbrukerne. Dette er noe alle bør være klar over.

Maktkonsentrasjon i dagligvaremarkedet

Stortinget har tidligere påpekt at makten i det norske dagligvaremarkedet er konsentrert hos de tre store kjedene: Coop, REMA 1000 og NorgesGruppen. Disse kjedene kontrollerer nå i nesten alle ledd av verdikjeden - fra produksjon til distribusjon og detaljhandel.

Effekten av egne merkevarer

Kjedenes egne varer styrker denne maktkonsentrasjonen, noe som bidrar til at de ikke bare er kunder for uavhengige leverandører, men også deres største konkurrenter. Dette utfordrer konkurransen i markedet, og forbrukerne står i fare for å bli pålagt høyere priser uten reell valgmulighet.

Kontroll over hyllene

Dagligvarekjedene har full kontroll over hvilke produkter som kan finnes på hyllene, hvor de plasseres, og prisene. De kan i tillegg sette kunstig høye priser på produktene fra uavhengige leverandører, noe som kan gjøre at forbrukere som foretrekker kjente merkevarer, i realiteten subsidierer kjedenes egne merker.

Konsekvenser for forbrukerne

Konsekvensene er tydelige: konkurransen mellom uavhengige produsenter og kjedenes egne merker blir stadig mer skjev. Kjedenes prioriteringer kan skape et utvalg som ikke nødvendigvis møter forbrukernes ønsker og behov. Dette svekker forbrukernes makt og skaper en dynamikk der utvalget i butikkhyllen reduseres.

Uavhengige merkevarer forsvinner

I løpet av de siste to årene har dagligvarekjedene i snitt fjernet 166 uavhengige merkevarer fra butikkhyllene, for deretter å erstatte disse med 34 egne produkter. Til tross for at det finnes mange leverandører som ønsker å tilby varene sine til forbrukerne, er plassen i hyllene stadig mer begrenset på grunn av EMV.

Prisvekst på EMV-kategoriene

Særlig bekymringsfullt er det at EMV-kategoriene har økt mest i pris. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på produkter med høy EMV-andel har overgått den generelle prisveksten i konsumprisindeksen siden 2016. Dette indikerer at EMV-produkter ikke nødvendigvis er et billigere alternativ.

Fremtiden for dagligvaremarkedet

I 2023 utgjorde EMV omtrent 40 prosent av dagligvarekjedenes volumomsetning. Som resultat av denne maktkonsentrasjonen og et krympende utvalg ser vi en svekkelse av konkurransen, og det er forbrukerne som følger opp med regningen. Hva skjer videre dersom ikke konkurransen opprettholdes? Vil vi se enda høyere priser og dårligere utvalg fremover? Det er spørsmål vi absolutt må ta på alvor.

Avslutning

Det er på høy tid at det innledes en åpen debatt om EMVs rolle i det norske markedet, basert på realiteter og forbrukernes behov.