Norges Fotballforbund (NFF) har nylig offentliggjort en rapport som analyserer situasjonen med gummigranulat på kunstgressbaner i landet. Torsdag ble rapporten presentert på Ullevaal stadion, hvor fotballpresident Lise Klaveness ikke la skjul på sin bekymring.

– Dette er den største utfordringen norsk breddefotball har stått overfor noensinne. Vi må i gang med en omfattende grønn omstilling, sa Klaveness under presentasjonen.

Rapporten, laget i samarbeid med Samfunnsøkonomisk Analyse, viser at de totale kostnadene for omstillingen vil beløpe seg til hele 7,351 milliarder kroner over de neste tolv årene.

Klaveness understreker viktigheten av å få klarhet i kostnadene, ettersom det har vært mye spekulasjoner og rykter om hva dette faktisk vil kreve.

– Ingen tvil om at dette haster. Fra og med 15. oktober 2031 vil det være ulovlig å omsette gummigranulat, en beslutning fattet av EU-kommisjonen. NFF ser frem til å samarbeide med myndighetene for å utvikle en handlingsplan, slik at ikke klubbene sitter igjen med hele regningen. Både klubbøkonomien og foreldrenes økonomi er allerede presset, sa Klaveness.

Det ble i statsbudsjettet for 2024 avsatt 5,5 millioner kroner til NFF for å kartlegge kunstgressbaner og starte omstillingsarbeidet. Klaveness poengterte at det er avgjørende at denne omstillingen kan baseres på solid, pålitelig informasjon.

– Vi står overfor den største endringen i norsk fotball, og det er i allmennhetens interesse at vi håndterer dette på best mulig måte, sa hun.

Kartleggingen har avdekket at 1554 av de 1779 kunstgressbanene vil bli berørt av det kommende forbudet. Nærmere 400 av disse banene trenger rehabilitering innen de neste to årene.

Ifølge rapporten vil hele omstillingen ta om lag 13 år, og vi må bytte ut omtrent 1500 baner over de neste sju årene, noe som står for 90 prosent av de eksisterende kunstgressbanene, samtidig som det vil koste 1,3 milliarder kroner.

Noen av de viktigste funnene inkluderer:

- 1,267 milliarder kroner i merkostnader, ekskludert sjuerbaner.

- Driftskostnadene antas å øke med omtrent 50 prosent når alle banene er oppgradert.

- Mange baner, spesielt i kaldere klima, vil trenge undervarme for å opprettholde aktiviteten, noe som kan gjelde så mange som 202 baner.

NFF anbefaler at det søkes om økt statlig finansiering for å dekke merkostnadene utover fotballens andel av spillemidlene.

Departementet for kultur vil nå vurdere innholdet i rapporten, mens klima- og miljøminister Tore Onshuus Sandvik (Ap) har lovet en nasjonal handlingsplan for utfasing av gummigranulat innen utgangen av 2024.

Per nå er det usikkert hva som vil erstatte gummikulene i fremtidens kunstgressbaner, men flere alternativer som sand, bark, olivenstein, kork, bjørk og kokos er allerede under utprøving.

Ifølge Miljødirektoratet estimeres det at gummigranulat fra kunstgressbanene fører til utslipp av 1500 tonn mikroplast hvert år. NFF har også bedt regjeringen om egne bevilgninger for å håndtere oppgaven med å fase ut og erstatte kunstgressbaner som bruker gummigranulat.

Denne situasjonen skaper ikke bare usikkerhet for fotballklubber, men også for unge utøvere som er avhengige av gode treningsforhold. Klarer Norge å navigere seg gjennom dette uten å skade fremtidens fotball?