Debatten raser om Stortingets innflytelse på når norske soldater kan sendes i krig. Flertallet i et utvalg ledet av Audun Lysbakken fra SV ønsker å styrke Stortingets rolle i beslutningsprosessen. Arbeiderpartiet (Ap) og Høyre representerer mindretallet.

"Det er et stort paradoks at selv de minste veiprosjektene får omfattende behandling i Stortinget, mens beslutninger om å sende norske soldater til krig i utlandet ikke får samme oppmerksomhet," uttaler Lysbakken. Denne uken legges det fram flere forslag som kan endre Grunnlovens paragraf 25 og 26, som regulerer Norges militære virksomhet i utlandet.

Flertallet av utvalget, som også inkluderer dommer Åsne Julsrud og professor Siri Gloppen, argumenterer for en merkbar økning i Stortingets innflytelse. De ønsker at regjeringen skal be om samtykke fra Stortinget når det gjelder militære operasjoner utenlands, mens mindretallet, hvor Ine Eriksen Søride fra Høyre er lederen, foreslår større autonomi for regjeringen.

Lysbakken understreker at beslutningen om militær deltakelse i krig er av stor alvor, og den bør ikke tas lett på: "Vi trenger en mer åpen behandling av norsk militær deltakelse i kriger og militære intervensjoner. Dette er en av de mest alvorlige beslutningene politikerne tar, og den bør diskuteres bredt med innsyn fra offentligheten."

Flertallets forslag går, ifølge Lysbakken, i retning av danske bestemmelser, der det spesifiseres at "rikets forsvarsmakt ikke må brukes utenfor rikets grenser uten Stortingets samtykke, med unntak av hvis det er nødvendig for å forsvare landet."

I flere andre europeiske nasjoner, som Sverige og Tyskland, er det en forutsetning at parlamentene godkjenner slike militære operasjoner. I nyere tid har Norge annonserte sending av tropper til konflikter i Irak, Afghanistan, og Libya uten å konsultere Stortinget.

Rødt, et annet politisk parti, har også vært en pådriver for å styrke Stortingets kontroll over utenrikspolitisk beslutningstaking. De påpeker at dagens bestemmelser i Grunnloven er utgått på dato og at det er nødvendig å modernisere lovverket for å gjenspeile dagens virkelighet.

Høires Ine Eriksen Søride svarer på kritikken ved å si at deres forslag ikke vil endre innholdet i gjeldende bestemmelser, men mer videreføre dem. "Det er viktig at Grunnlovens paragrafer er klare, og at de reflekterer dagens sikkerhetssituasjon, spesielt når forholdene er så ustabile," sier hun.

I lys av en verdenssituasjon der militære engasjementer er hyppigere og mer komplekse, er diskusjonen rundt Stortingets rolle mer relevant enn noen gang. Vil dette initiativet signalere en viktig endring i norsk forsvars- og utenrikspolitikk? Politisk debatt i Norge kan få stor innvirkning på fremtidige militære beslutninger. Oppfølging av denne diskusjonen kan vise seg å være avgjørende for våre internasjonale forpliktelser i en uforutsigbar verden.