I boken «Slaget om landslaget» av Arilas Ould-Saada og Magnus Braaten, utforskes konflikten mellom tidligere helseminister Bent Høie (H) og Norges Fotballforbund (NFF) under koronapandemien. Høie uttrykker sin frustrasjon over NFFs respons på situasjonen, der han til slutt nektet å kommunisere direkte med dem, men i stedet ba om at alle henvendelser gikk gjennom idrettspresident Berit Kjøll.

Høie forteller at han følte NFFs ledelse ikke tok sitt samfunnsansvar alvorlig nok i en krisesituasjon: «Jeg opplevde at NFF opptrådte på en måte som var useriøs. De var mer opptatt av å presse reglene enn å forholde seg til dem». Dette handlet ikke bare om fotball, men om hele samfunnets respons i en pandemi hvor barn og unge ble prioritert.

I den nye boken fremgår det også at Høie ba Kjøll om å stramme opp NFF, og han oppfordret dem til å handle som en del av idrettsfamilien, ikke som et isolert lag. Den tidligere helseministeren følte at toppfotballen manglet forståelse for de nasjonale begrensningene vi måtte forholde oss til.

Høie bemerket videre at mens hele idretten jobbet for å beskytte barn og unge, opplevde han at toppfotballen ikke viste samme forståelse. Han påpekte at forskjellen mellom hvordan NFF og Norges Skiforbund håndterte pandemien også var merkbar. Høie roste skiforbundet for å samarbeide og vise lojalitet til resten av idretten og de retningslinjene som ble gitt av helsemyndighetene.

Tidligere NFF-generalsekretær Pål Bjerketvedt har kommentert Høies uttalelser og avvist beskyldningene om å ha opptrådt useriøst: "Vi utfordret myndighetene, men vi lette ikke etter smutthull. Våre mål var å ivareta fotballens interesser under vanskelige forhold." Han understreker at fotballen tok ansvar tidlig ved å iverksette tiltak før myndighetene gjorde det.

President Lise Klaveness, som var toppfotballsjef under pandemien, støtter Bjerketvedts utsagn. Hun påpeker at de handlet i beste tro og i tråd med anbefalinger fra helsemyndighetene, selv om det ikke alltid var lett. Klaveness erkjenner imidlertid at det var utfordringer med beskyttelsen av amatørspillere, sammenlignet med profesjonell fotball, noe som skapte misnøye.

Konflikten mellom helseminister Høie og NFF avdekker dype kløfter i hvordan sport og samfunn håndterte pandemien, og spørsmålet om ansvar og prioriteringer i krisetider. Vil dette føre til endringer i hvordan idrettsorganisasjoner forholder seg til myndigheter i fremtiden? Følg med, for flere temaer rundt denne debatten vil utvilsomt fortsette å komme til overflaten!