2024 har startet med en eksplosjon i strømkostnadene som rammer forbrukerne hardt. Toppene i de norske offentlig eide kraftselskapene er i full gang med å fremstille situasjonen som under kontroll, og de utenlandske kablene omtales som essensielle. Men hva skjuler de egentlig?

Steffen Syvertsen, konsernsjef i Å Energi, Norges største kraftselskap i Agder og Buskerud, er blant dem som hever stemmen. I Dagens Næringsliv 7. januar kritiserer han dem som er frustrerte over de stigende strømkostnadene, spesielt i sør-Norge. Syvertsen beskylder kritikerne for å være «usolidariske krigsprofitører» som motarbeider utbyggingen av nye utenlandskabler. Er det rimelig å kalle vanlige folk og bedriftseiere, som opplever økonomisk motgang på grunn av de høyeste strømkostnadene på mange år, for profitører? Svaret er et klart nei – de taper penger, ikke tjener.

Det er bemerket at Syvertsen og hans selskap har hatt stor økonomisk fordel av økte priser på vannkraft, som er steget i takt med de globale gassprisene etter Russlands invasjon av Ukraina og byggingen av nye utenlandskabler. Dette står i kontrast til klager fra ordførere og lokale ledere som står maktesløse overfor de skyhøye kostnadene.

Statkrafts konsernsjef Birgitte Vartdal fremhever at Norge historisk sett ikke har hatt spesielt høye strømkostnader, men denne påstanden skjuler variasjonen i strømprisene. På slutten av 2023 nådde prisene på det værste nivået hele 13 kroner per kilowattime. Det gir et klart bilde av en bransje som er ute av kontroll.

Det påstås også at svakheten i den norske kronen påvirker strømprisene, men med et så stort overskudd av kraft som Norge har, er det absurd å bruke valutakurser som unnskyldning. I 2024 importerte Norge ikke nødvendigvis mer strøm; tvert imot var eksporten på 18,6 TWh – et tall som vokser.

Kraftbransjen står overfor en maktdynamikk der mange av de som treffer beslutninger, har økonomiske interesser i å heve prisene på strøm. 2023 var et turbulent år med forandringer som vil påvirke bransjen, og i år er det stortingsvalg. Folkefavoritten Rødt krever regulering av krafteksporten og en makspris på strøm, samt en stopp for utbygging av nye kabler til utlandet, noe som vil sende signaler om at folk er lei av situasjonen.

Det folkelige sinnet mot den pågående strømkrisen er tydelig. Folk ønsker ikke bare å bli sett som kunder, men som borgere som fortjener rettferdige priser og skikkelig håndtering av landets energikilder. Er det virkelig for mye å be om at energipolitikken tar hensyn til innbyggernes behov? Har vi mistet kontrollen over vår egen kraftressurs? Det ser nå ut til at de som sitter på makten, gjør nettopp det.