Forskning viser klart at preoperativ antibiotikaprofylakse er avgjørende for å redusere risikoen for postoperative infeksjoner hos pasienter som gjennomgår kraniotomi. Ifølge studier (Barker, 2007) er det nå vanlig praksis å gi antibiotikaprofylakse til både voksne og barn i slike situasjoner. Internasjonale retningslinjer støtter dette og anbefaler profylakse ved kraniotomier (Bratzler, 2013; Knudsen et al., 2018; SAAGAR, 2021).

Selv om kunnskapsgrunnlaget for valg av antibiotikum er noe mangelfullt, er cefazolin det mest anbefalte middelet. Alternativene inkluderer cefuroksim eller betalaktamasestabilt penicillin. For pasienter med penicillinallergi blir som regel klindamycin eller vankomycin foreslått. Retningslinjene anbefaler vanligvis en enkeltdose profylakse ved kraniotomi, mens noen ganger kan profylakse gis i 24-48 timer. Det er imidlertid utilstrekkelig bevis for at flere doser faktisk reduserer infeksjoner sammenlignet med enkeltdose. I norske nevrokirurgiske enheter er det vanlig praksis å gi enkeltdose, med mindre det foreligger spesielle risikofaktorer som tidligere reoperasjoner, stråleskader, eller kompliserte kranieplastikker.

I tillegg anbefales enkeltdose profylakse ved shuntinnleggelse, og nyere forskning indikerer at flere doser ikke nødvendigvis gir færre infeksjoner ved shuntinnleggelse hos barn (Mohammadi et al., 2021). Også her er det vanlig å praktisere antibiotikaprofylakse ved prosedyrer som involverer trepanasjon.

Nyfødte premature barn har en betydelig høyere infeksjonsrisiko, men kunnskap om det optimale profylakseregimet for disse er begrenset. Ved Haukeland universitetsjukehus (HUS) har de i over 20 år brukt en to-dagers profylakse med cefotaksim og kloksacillin for denne pasientgruppen. HUS rapporterer om svært lav forekomst av postoperative infeksjoner i sammenligning med utenlandske sentre, noe som styrker argumentet for å opprettholde denne praksisen.

Det har lenge vært en oppfatning om at penicillinallergi er en kontraindikasjon for bruk av cefazolin på grunn av frykt for kryssreaktivitet. Nyere forskning viser imidlertid at cefazolin ikke har felles sidekjede med andre cefalosporiner eller penicilliner. Faktisk er det ikke økt risiko for allergiske reaksjoner mot cefazolin sammenlignet med klindamycin og vankomycin (Fosnot, Currier, Pendell, & Jeffres, 2021). Retningslinjer fra Nederland bekrefter at cefazolin kan brukes selv ved tidligere umiddelbare reaksjoner på penicilliner eller cefalosporiner (SWAB, 2022).

Det er å merke seg at kun allergiske reaksjoner mot cefazolin eller alvorlige sene reaksjoner som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporiner kan utgjøre en kontraindikasjon mot cefazolin. I tilfeller av penicillinallergi har klindamycin vært det vanligste alternativet, med vankomycin også tilgjengelig i noen tilfeller. Flere studier antyder at cefazolin kan være et mer effektivt profylaksemiddel enn klindamycin og vankomycin for å forebygge infeksjoner i operasjonsområdet (Blumenthal et al., 2018). Er du klar over risikoene knyttet til kraniotomi, og hvilke livredder metoder som kan effektivisere pasientbehandling? Dette er informasjon som kan redde liv!