Torsdag forrige uke fikk jeg sjokkerende meldinger fra min argentinske svigermor. "Jeg trenger penger. Det haster!" skrev hun i en WhatsApp-gruppe. Dette vekket raskt vår bekymring, og sønnene hennes ringte umiddelbart. Men svigermor svarte med mer forvirrende meldinger og sa hun ikke kunne ta opp telefonen fordi hun snakket med en annen, som hun trodde var en representant fra den populære netthandleren Mercado Libre.

I virkeligheten ble hun lurt av svindlere som utnyttet hennes tillit. De skapte frykt ved å sende truende meldinger til kontaktlisten hennes, noe som i sin tur fikk henne til å tro at hun var i en livstruende situasjon. Dette var ikke et isolert tilfelle; lure-kidnappinger er en velkjent trussel i Argentina, hvor kriminelle tar kontroll over ofrenes enheter og manipulerer dem til å sende penger for å «frelse» sine kjære.

Historien bak lure-kidnappinger går tilbake til 90-tallet da ekte kidnappinger var vanligere. I dag har kriminaliteten i Argentina utviklet seg til å omfatte mer subtile former for svindel. I takt med økningen i digitalisering av tjenester har også svindlerne blitt mer sofistikerte. De bruker metoder som phishing for å samle sensitiv informasjon, og de er i stand til å skaffe seg langt større summer enn det man kunne få fra fysiske innbrudd.

Svindeltyper som disse fører til økt mistillit blant befolkningen og har en katastrofal effekt på det argentinske samfunnet. Ifølge rapporter fra Verdensbanken kan kriminalitet stå for 3,4 prosent av Argentinas bruttonasjonalprodukt (BNP), noe som er et enormt tap for de offentlige budsjettene, spesielt innen utdanning.

Det er ikke bare finansielle tap som påvirker folk; det er også psykologisk belastning. Mange familier forblir konstant på vakt mot mulige angrep og føler seg utrygge i sitt eget hjemland. I tillegg til lure-kidnappinger står Argentina overfor en bølge av motorsykkeltyveri, og fenomenet kjent som «vende-burger» der svindlere bruker matlevering som dekke for kriminelle handlinger.

Samtidig holder politiske skandaler og korrupsjon grepet om landet. Den tidligere presidenten Cristina Kirchner nylig ble dømt til seks års fengsel for svindel, og etter henne har Alberto Fernández, den mest forhatte presidenten i argentinsk historie, stått overfor alvorlige anklager om korrupsjon. I en tid hvor tilliten til offentlige institusjoner er på et bunnivå, ser man et skifte i politikk med høyrevridde Javier Milei som krever endringer.

For min svigermors del har denne episoden vært traumatisk. Selv etter å ha fått tilbake det stjålne beløpet fra banken, skrev hun at hun hadde mistet tilliten til institusjonen som hun hadde vært trofast mot i flere tiår. Historien er et klart eksempel på hvordan kriminalitet og politisk ustabilitet har blitt en del av hverdagen i Argentina, og det reiser spørsmålet: Hvordan kan folk føle seg trygge når truslene er så utbredt?