Utdannings- og karrieresystemet i akademia står overfor en alvorlig krise. Økt fokus på antall publiserte artikler har gjort at mange institusjoner nedprioriterer kvalitet og dybde i undervisningen. Dette har resultert i et strengt undervisningsregime der reproduksjon av pensum på eksamen er blitt en standard, snarere enn et verktøy for faktisk forståelse og anvendelse av kunnskap. En bekymringsfull statistikk fra OsloMet viser at i høsten 2024, møter kun 1 av 4 lærere og studenter fysisk på campus på en vanlig arbeidsdag, noe som svekker det sosiale fellesskapet i akademisk kontekst.

Inspirert av Donald Schön har det å reflektere over utøvelse blitt sett på som en motvekt til tradisjonell forskning. Men nå møter denne tilnærmingen sterke utfordringer fra kunstig intelligens (KI), som har evnen til å generere svar og innhold som kan erstatte personlig refleksjon, spesielt når refleksjon blir sett på som enkel gjenfortelling uten dypere analyse. Kunnskap er mer enn bare informasjon; den krever kritisk tenkning og teoretisk innsikt.

For å komme seg ut av denne krisen må det gjenskapes respekt for det eksperimentelle utviklingsarbeidet, altså forsknings- og utviklingsaspektet (FoU). Ved å utvikle innovative studieprogrammer og digitale læringsverktøy, kan institusjoner levere mer kreative akademiske erfaringer under usikre forhold.

Det er viktig at lærere som går opp i graden av dosent og studenter som tar entreprenørielle mastergrader, fokuserer på å løse praktiske problemer ved å integrere teori i sitt arbeid. For å gi utviklingsarbeidet en vitenskapelig karakter, er det nødvendig å plassere eksperimentelle erfaringer i et teoretisk perspektiv, og bruke erfaringene til å utvikle ny eller modifisert teori.

Generativ kunstig intelligens (KI) spiller en avgjørende rolle i denne omstillingen. Den kan ikke bare støtte den teoretiske tilnærmingen, men også bidra til nye måter å forstå og anvende akademisk kunnskap på. For eksempel, når studenter gjennomfører refleksjonsgrupper, bør det legges vekt på kreativitet, samarbeid og innovasjon.

Refleksjonsgrupper kan fungere som læringsfellesskap der studentene diskuterer og utforsker erfaringer fra praksisfeltet. Her vil teorier som sosial konstruktivisme og erfaringsbasert læring være sentrale, i tillegg til Boud, Keogh og Walkers modell som fokuserer på følelsesmessig evaluering av erfaringer.

Når det kommer til motivasjon, kan selvbestemmelsesteori hjelpe studentene med å oppnå autonomy, kompetanse og tilhørighet. Refleksjonsgrupper gir en plattform for å forbedre både faglige og sosiale ferdigheter som er avgjørende i helsesektoren.

Imidlertid krever implementering av slike tiltak en strukturert tilnærming med klar dokumentasjon og evaluering av effektene. Det er avgjørende å innhente kvalitative og kvantitative data for å kunne overvåke fremgang og tilpasse programmet etter behov.

I en tid der akademia er under press og står overfor store endringer, kan vi bruke KI og innovative tilnærminger for å revitalisere læringsmiljøene våre. Ved å skape nye modeller for samarbeid og læring, kan vi ikke bare forbedre studentenes erfaringer, men også styrke universitetets rolle i samfunnet og øke interessen for teori og forskning.