Langrennssporten i krise: Er Norges dominans en trussel?

Det ble et spektakulært langrennsrenn i Trondheim nylig, hvor norske løpere dominerte både kvinne- og herreklassen. Trippel norsk seier i begge klasser viser en klar styrke, med åtte nordmenn blant de ti beste i herreklassen og seks i kvinneklassen. Dette er total norsk dominans på 10 kilometer i fristil, og bekymringer om sportens framtid vokser.

Norges løpere har vært uslåelige, spesielt i fravær av russiske utøvere. Uten en utfordring synes den norske seierspallen mer enn bare en sjenert ønskedrøm – det er en brutal realitet. I løpet av fjorårets sesong vant de norske herrene nesten alle renn, med ni trippel norske seiere.

Therese Johaug, som nylig ble kritisert av svenske medier, svarte med stil og sikret seg seieren i kvinneklassen. Ingen overraskelse der, men at Norge skulle ta alle tre pallplassene var en større overraskelse. Heidi Weng, som har slitt de siste sesongene, viser nå at hun er i form igjen og kan utfordre Johaug.

Men spørsmålet som henger i luften er: Hva skjer med langrenn dersom norske løpere fortsetter å dominere så totalt? Det er ingen tvil om at en internasjonal langrennssport, der det kun er norske farger på seierspallen, vil føre til en dreining av interessen bort fra sporten. Uten konkurranse, vil det bli mindre spennende å se på, noe som kan skremme bort både sponsorer og talenter fra land som ønsker å hevde seg.

Løsningene er kompliserte. Det er urealistisk å forvente at norske løpere skal prestere dårligere for å gi andre en sjanse. I stedet bør fokuset rettes mot å skape mer rettferdige konkurranseforhold. Dette kan oppnås ved å innføre felles ski-preparering, noe som kunne endret resultatene merkbart. Tenk deg hvordan resultatene i kvinneklassen ville sett ut dersom norske og svenske løpere byttet ski!

Den internasjonale skiforbundet må også gjøre en innsats for å hjelpe periferiløpere, ved å tilrettelegge for økonomisk støtte slik at nasjoner med begrensede ressurser kan delta på verdenscuprenn. Langrenn er tross alt mer enn bare noen få stjerner; det er en sport som fortjener å blomstre globalt.

I takt med at vi nærmer oss en ny vintersesong, er tiden inne for en åpen debatt om fremtiden til langrennssporten, og kanskje viktigst av alt – stimulere til en mer balansert konkurranse som kan gi både spennende revir og nye talenter.