Når det gjelder behandlingens varighet etter laryngektomi, er det ingen universell enighet blant helseeksperter. Retningslinjer varierer fra en enkelt dose, til 24-48 timer, fem dager eller til og med lengre behandlingsregimer, men de fleste anbefaler en varighet på minimum fem dager for pasienter med høy risiko for infeksjon, som de som gjennomgår omfattende kreftkirurgi og laryngektomi kombinert med frie mikrovaskulære lapper. Denne strategien er spesielt viktig for å redusere risikoen for postoperative infeksjoner, noe som ofte kan forlenge sykehusoppholdet og komplikasjoner for pasientene. Norge har i dag en praksis som omfatter minst fem dager med profylaktisk behandling.

Det har vært eksperimentering med overgang til oral profylakse ved hjelp av cefaleksin og metronidazol, og rapportene tyder på positive resultater. Men, det er mangel på studier og internasjonale retningslinjer som støtter denne praksisen, noe som setter spørsmålstegn ved dens generaliserbarhet. Cefaleksin, mens det er et alternativ, har utfordringer med å oppnå tilstrekkelige serumkonsentrasjoner, spesielt ved høyere doser, noe som kan påvirke effektiviteten mot infeksjoner. På den annen side har metronidazol nesten 100% biotilgjengelighet ved oral inntak, noe som gjør det til et effektivt alternativ i noen tilfeller.

Tradisjonelt har pasienter med penicillinallergi blitt advart mot å bruke cefazolin på grunn av risikoen for kryssreaksjoner. Ny forskning har imidlertid vist at cefazolin ikke deler sidekjeder med penicilliner eller andre cefalosporiner, og dermed ikke utgjør den samme risikoen for allergiske reaksjoner. Retningslinjer fra Nederland har også bekreftet at cefazolin kan administreres selv om pasienten har hatt en umiddelbar reaksjon på penicillin eller cefalosporin tidligere, så lenge de ikke har opplevd allergiske reaksjoner mot cefazolin spesifikt eller alvorlige senreaksjoner som DRESS eller SCAR.

For pasienter med penicillinallergi har klindamycin ofte vært det foretrukne alternativet, men nyere studier tyder på at cefazolin kan være enda mer effektivt for profylakse mot postoperative infeksjoner. Det er viktig å merke seg at enhver type antibiotikaprofylakse må tilpasses den enkelte pasients situasjon og operasjonstype.

Kilder anbefaler fortsatt mer forskning for å bekrefte disse funnene, og det er avgjørende for helsepersonell å holde seg oppdatert på de nyeste retningslinjene og studiene for å sikre best mulig omsorg for pasientene. Tross dette, er det klare indikasjoner på at vår nåværende praksis hjelper til med å minimere infeksjonsrisiko i kirurgiske settinger.