Vi får ofte gode råd fra legene om å gå turer, spise sunnere, sove bedre og være mer sosiale. Men hjelper disse rådene virkelig? Et team med forskere ledet av Minna Johansson fra Sahlgrenska akademin ved Gøteborgs universitet stiller spørsmål ved verdien av slike råd.

Ifølge deres nyeste studie viser det seg at legers anbefalinger sjeldent fører til endringer i pasientenes livsstil. Til tross for at de britiske retningslinjene fra National Institute for Health and Care Excellence inneholder 379 livsstilsråd, mangler det solid dokumentasjon for at disse faktisk resulterer i at folk endrer atferd.

Blant de 379 rådene er det kun tre prosent som er solid dokumentert med vitenskapelig bevis på at de fører til atferdsendringer. 13 prosent har viss dokumentasjon, mens resten av rådene ikke kan anses som mer enn bare anbefalinger.

Johansson forklarer at selv om mye av rådene er fornuftige, er det en stor utfordring med gjennomførbarheten. "Vi må ha bevis som viser at endringene faktisk er varige og betydelige nok til å forbedre helsen, som for eksempel å forebygge hjerteinfarkt," sier hun.

Det eneste rådet som har sterk vitenskapelig støtte, er røykslutt. Selv korte råd om røyking kan ha positiv effekt, selv om ikke alle klarer å slutte. De som faktisk klarer å slutte har imidlertid vist å oppleve betydelige helsemessige fordeler.

Forskerne påpeker at legene ofte overvurderer verdien av sine råd, og de glemmer å vurdere både kostnadene og utfordringene knyttet til livsstilsendringer.

En norsk studie fra 2018, ledet av fastlege og forsker Anne Jølle, bekrefter at livsstilsråd kan være bortkastet. Studien involverte 2400 personer med høy risiko for diabetes type 2, og resultatene viste at 10 prosent av deltakerne utviklet diabetes, noe som er likt som i en gruppe som ikke fikk råd.

Internasjonale studier har også avdekket negative sider ved livsstilsråd. Mange pasienter opplever råd de ikke har bedt om som problematiske, spesielt de med flere helseutfordringer eller som tar flere typer medisiner. Råd om livsstilsendring kan bli en byrde for disse pasientene.

Det kan ofte være mer effektivt å bruke ressurser på samfunnsnivå, som tiltak som letter folks evne til å leve sunnere, i stedet for å gi individuelt tilpasset rådgivning. Johansson konkluderer med at det er både kostbart og ineffektivt å forvente at livsstilsråd til enkeltpersoner vil forbedre folkehelsen generelt.

I lys av denne informasjonen, er det avgjørende å revurdere hvordan vi tilnærmer oss livsstilsråd og vurdere mer helhetlige og samfunnsrettede strategier for å forbedre vår helse.