Innledning

Nordmenn har alltid vært fascinert av serier som skildrer livet med penger, fra spanske bankranere til Exit-guttas glamorøse livsstil. Nå, med den populære Netflix-serien Squid Game, ser vi en ny dimensjon av økonomisk stress og desperate tiltak. Sesong to av serien har fanget oppmerksomheten til en bred seerskare, spesielt ungdom som kjenner seg igjen i de økonomiske kampene som skildres.

Økonomisk stress blant unge

Problemer med økonomien påvirker ikke bare personer med høy gjeld; de berører folk fra alle samfunnslag. Kan det å jakte på luksus og status i en tid med økende levekostnader bli en økonomisk felle? Kornelia Minsaas, spareøkonom i Lendo, advarer om at presset på unge mennesker har økt betydelig, og mange sliter med å opprettholde en levestandard de ikke har råd til.

Paralleller til Squid Game

Nylige rapporter fra NRK trekker paralleller mellom Squid Game-scenarier i Sør-Korea og realitetene i Norge. Det er en bekymringsfull trend: Levekostnader for boliger, strøm og mat stiger, mens gjelden blant unge øker raskere enn deres inntekter. Dette lyser opp et alvorlig problem vi står overfor.

Økt gjeld blant unge

Selv med reallønnsvekst i 2024, som ga nordmenn høyere inntekter, viser Gjeldsregisteret at forbruksgjelden har økt med 13.5 milliarder kroner det siste året. Generasjon Z lider mest; de som er under 30 år er bekymret for fremtiden, til tross for at de har vokst opp med oljepenger og økonomisk stabilitet fra foreldregenerasjonen.

Sosialt press og forbruksvaner

I dagens digitale verden, der livet ofte fremstilles som perfekt på sosiale medier, føler mange seg presset til å opprettholde en viss status. Dette gjør at de bruker mer enn de har råd til når det kommer til shopping, reise, og livsstil.

Klasseforskjell og boligmarkedet

Utfordringen er at dagens unge, som har vokst opp med dobbelt så høy kjøpekraft som for 30 år siden, har høye forventninger til livsstilen sin. For mange unge førstegangskjøpere kan det være umulig å komme inn på boligmarkedet uten økonomisk assistanse fra foreldre. Dette skaper et skille mellom de som får hjelp, og de som ikke gjør det. Dette er en ny form for klasseforskjell – en som stammer fra økonomiske forhold snarere enn utdanning eller arbeidssituasjoner.

Normalisering av økonomisk press

Allikevel er det viktig å merke seg at det ikke er normalt for en 22-åring å ha råd til det samme som foreldrene hadde når de var i samme aldersgruppe. "Voksenøkonomien" kommer ikke uten en periode med kollektivliv, havregrøt og sommerjobber, og med den kommer kunnskapen om å si nei til utgifter de ikke har råd til.

Veien mot en bedre økonomisk framtid

Selv om situasjonen kan virke dramatisk, er det mulig å bygge en økonomisk trygg fremtid. Hvis unge slutter å la seg styre av presset om å bruke mer enn nødvendig og i stedet prioriterer sparing, kan Norge unngå å falle inn i Squid Game-tilstander. Det handler om å finne balansen mellom å leve i nuet og å sikre en stabil økonomisk fremtid. Er det på høy tid å tenke over våre forbruksvaner?