Er du bekymret for den globale situasjonen, er det kanskje på tide å forberede deg. Mange ser nå på muligheten for en opptrapping av konfliktene i verden, spesielt med tanke på spenningene mellom Kina og Taiwan. Statsleder Xi Jinping, som nærmer seg sin 72. fødselsdag, har gjentatte ganger uttalt at gjenforeningen med Taiwan er en prioritet før han trer tilbake. Med Taiwans ønskede selvstendighet fra kommunistregimet i Kina er det liten tvil om at en militær løsning kan bli nødvendig for å oppnå hans mål.

Samtidig har Russland, under ledelse av Vladimir Putin, en tilsvarende holdning til Ukraina. For over 20 år siden konkluderte Putin med at Ukraina ikke kunne eksistere som en uavhengig stat, men måtte betraktes som en del av det russiske riket. Mange europeiske politikere ignorerte dette i håp om at Putin ville endre sin linje. I dag ser mange av dem, særlig de i Finland, på alle muligheter for å forberede seg mot påfølgende trusler fra øst.

Det er også et kritisk tid for Russland, som lider av høy dødelighet og massive tap i Ukraina-konflikten. En demografisk katastrofe venter landet, med estimater på over 700.000 døde og skadde. Skulle Putin miste makten, kan det lede til intern ustabilitet i Russland. Finnene fortsetter å planlegge for alle eventualiteter, og det bør også vi.

Ambisjonene til både Xi og Putin er urovekkende. På sitt møte i 2023 skal Xi ha sagt til Putin at "verden endrer seg på en måte vi ikke har sett på over hundre år"—en erklæring om at de begge ønsker å utnytte denne usikkerheten til egen fordel og utfordre det amerikanske hegemoniet.

Samtidig er Trumps innflytelse over den amerikanske politikken fortsatt sterk. Hans trussel om å innføre tariffer mot land som prøver å undergrave dollaren, kan ramme Kina hardt, spesielt med landets nåværende deflasjonsproblemer. Eksperter er delt; mens noen mener tariffene vil ha negative økonomiske konsekvenser, kan de også fungere som strategiske pressmidler.

Europa står også overfor betydelige økonomiske utfordringer. Med svake vekstprognoser, teknologisk etterslep, og et avhengig forhold til Russland for energi, må kontinentet revurdere sine utenrikspolitiske strategier. Det er en risiko for at politiske skifter, som kan oppstå etter kommende valg i Tyskland og Frankrike, kan gi opphav til ytterligere ustabilitet.

Norge må overveie sin rolle på den internasjonale arena. Skal vi fortsette å være aktive i internasjonale spørsmål og risikere å bli involvert i konflikter langt borte? Eller bør vi fokusere på å bygge et sterkt forsvar og forberede oss på mulige uroligheter? Hvis vi ikke gjør det, kan vi ende opp på sidelinjen når skjebnen avgjøres.

Det er på tide å reflektere over vår posisjon i en stadig mer usikker verden, og selv de mest pessimistiske blant oss bør forberede seg på det verst tenkelige scenarioet.