Det er den internasjonale mannsdagen igjen, et øyeblikk der vi får muligheten til å anerkjenne og løfte frem menns utfordringer. Denne dagen får sjeldent den samme oppmerksomheten som kvinnedagen, som mange medier grundig dekker hvert år den 8. mars. Hvorfor er mannen som gruppe mindre synlig, og hva betyr egentlig denne dagen for oss?

Det er på høy tid å sette fokus på dem som sliter med å finne sin plass i livet, og mange av disse er menn. Mental helse, selvfølelse, og relasjoner er blant de utfordringene menn ofte møter alene, mens forventningene om maskulinitet kan påføre dem ekstra press. Det virker som om det i dagens samfunn er en økende bekymring over hvordan identitetspolitikk påvirker menn og kvinner ulikt. Det har blitt en slags norm at menn må tilpasse seg et smalt ideal av hva det vil si å være ‘mann’.

Menns rettigheter og deres plass i samfunnet er i dag mer komplekse enn før. Mange menn ser seg selv i en krise, der de føler at de er fanget mellom tradisjonelle normer og en ny virkelighet som aldri har vært så krevende. Jeremy Vine, en kjent britisk journalist, har nylig uttalt at menn er under press for å forandre seg, men også for å finne styrken i å forbli tro mot seg selv.

En annen side ved Mannsdagen er det ekstremt populære fenomenet som har oppstått med podcaster. Joe Rogan, for eksempel, har blitt en av de mest innflytelsesrike stemmene blant menn i dag. Hans podkast gir en plattform for frie meningsutvekslinger, men stiller også spørsmål ved hva slags diskurs som egentlig dominerer; er det kvaliteten på samtalen som har falt, og er det blitt mer om underholdning enn virkelig journalistikk?

Det er interessant å merke seg at denne trenden med podcaster og uformelle samtaler kan sees som en reaksjon på en tid preget av politisk korrekthet og streng identitetspolitikk. Mange menn søker nå et rom der de kan være åpne, men mest av alt, der de kan være seg selv uten å bli dømt. Men samtidig, kan det føre til at vi glemmer de virkelige problemene som mange menn står overfor – som vold i nære relasjoner, ensomhet og depresjon.

Ifølge det nyeste statistikk er menn overrepresentert i de fleste negative parametere, fra selvmordsrater til rusmisbruk. Mannsutvalget har pekt på disse utfordringene, og hva må gjøres for å skape bedre rammer for menn i samfunnet vårt. Men, er det ikke på tide å ta et skritt tilbake og virkelig tenke over hvordan vi kan støtte mennene i våre liv?

Det er viktig at Mannsdagen brukes til mer enn bare å snakke om problemene. Den skal også være en feiring av mangfoldet innenfor mannlig identitet. Det er ingen enkel oppskrift for hva det vil si å være en 'norsk mann' i 2024. Vi må kunne omfavne en hel rekke kvaliteter, fra sårbarhet til styrke, og skape rom for en ny norm som hyller mænd med alle deres forskjeller.

Så, hvordan markeres egentlig Mannsdagen i dag? Jeg vil oppfordre alle til å bruke denne anledningen til å anerkjenne og støtte dem som sliter, samtidig som vi feirer alle de fantastiske egenskapene som menn kan ha. La oss alle bli mer åpne, nysgjerrige og engasjerte – og la oss omfavne mannsidentiteten i all dens variasjon!