I Norge står halvparten av studieplassene åpne på flere lærerutdanninger. Søknadstallene har sunket i fem år på rad, og mange lærerstudenter velger å avbryte utdannelsen.

Dette har nå nådd kriseomfang.

Tidligere undersøkelser viser at hver femte lærer slutter i yrket, og projeksjoner tyder på at Norge kan mangle så mange som 4000 lærere innen 2030.

Flere faktorer bidrar til denne nedgangen, og en av dem inkluderer foreldrenes rolle. I takt med den bekymringsfulle økningen i skolevold og ungdomskriminalitet, særlig blant barn under 15 år, ønsker vi å undersøke hva foreldre kan gjøre for å bremse denne utviklingen.

Aftenposten avslørte nylig at det har vært 23 000 meldinger om vold og trusler mot skoleansatte de siste seks årene, med beskrivelse av hendelser som slag, spark og trusler. En lærer har tidligere omtalt situasjonen som «hverdagsterror», og det er forståelig at mange potensielle lærere ikke orker en slik arbeidsdag.

Selv om myndighetene og skoleledelsen har ansvar for å forbedre forholdene, må også foreldrene ta sitt ansvar, særlig når det kommer til inacceptable oppførsel fra egne barn. Det finnes særlig to kategorier foreldre som bidrar til denne krisen: De som har abdikert fra oppdragerrollen, og de som overbeskytter barna sine.

De som har trukket seg fra oppdragelsen gir barna sine manglende grenser og ansvar. I løpet av denne utviklingen er det viktig at foreldre lærer barna normal folkeskikk og hvordan de skal håndtere vanskelige følelser. Dette gjelder spesielt i tilfeller der barna ikke har spesielle behov. Bruk av skjermer som en babysitter og mangel på tilstedeværelse kan være en del av problemet.

I tillegg til foreldres fravær er det en annen utfordring: Alenemødre med språklige barrierer og kvinner i innvandrerfamilier kan miste autoriteten over guttene sine, noe som påvirker oppdragelsen.

Oppdragelse er en krevende oppgave, men det er ingen unnskyldning for å overlate denne til lærerne. Det er foreldrene som har plikt til å følge opp barna i skolen, delta på foreldremøter, og handle når det er varsler om mobbing eller annen dårlig oppførsel.

I tillegg til de som har trukket seg, eksisterer også helikopterforeldre og agendamødre; de som med best intentions ønsker å hjelpe, men i stedet skaper et klima hvor barn blir overbeskyttet og ikke lærer å håndtere motgang.

En fersk undersøkelse viser at hele 70 prosent av lærerne føler de har fått mer ansvar og mindre tid til å følge opp elevene, nå mer enn før. Når foreldrene krever stadig mer fra skolen, går denne balansen tapt.

Frustrasjonen blant lærere over foreldrenes oppførsel fører til at mange gir opp yrket. Lærerrollen er ikke det den en gang var, og arbeidsmiljøet er en stor bekymring.

Som om ikke dette var nok, forteller lærere at strenge karakterkrav, kombinert med økt rapportering og mindre pedagogisk frihet, er faktorer som frister færre til å velge dette yrket. Lovgivningen som skal beskytte elever og gi dem et trygt skolemiljø, kan i noen tilfeller ha motsatt effekt ved å skape frykt hos lærerne.

Vi trenger lærere som kan gi elevene den veiledningen de trenger. De gjør en uvurderlig jobb for de aller fleste elever, og det er på høy tid at vi anerkjenner foreldrenes avgjørende rolle i skolemiljøet. Hvis vi skal sikre at fremtidige generasjoner blir møtt med dyktige og dedikerte lærere, må absolutt alle aktører ta sitt ansvar.