STORTINGET (Nettavisen): De fleste har hørt myten om at Norge betaler de nest høyeste skattene i verden, kun slått av Frankrike ifølge OECD. Høyre har gjentatte ganger brukt dette som et angrep på regjeringen, senest da Sylvi Listhaug nevnte det i et intervju med Klassekampen. Men nye tall endrer spillet!

Ifølge Eurostat har Norge opplevd en dramatisk nedgang i skattetrykket, og nå finner vi oss selv på 9. plass blant EU/EØS-landene for 2023. Dette kommer etter at skattetrykket i Norge falt betraktelig fra det rekordhøye nivået i 2022, som var drevet av enorme inntekter fra olje- og gasssektoren.

– Sverige, Danmark og Finland ligger nå foran oss, og vi har det laveste skattetrykket i Skandinavia, sier Tuva Moflag, leder av finanskomiteen i Arbeiderpartiet.

Hun påpeker at selv om Norge fortsatt ligger over EU-gjennomsnittet, er bildet mer nyansert når man tar hensyn til skattene fra oljeindustrien. Moflag forklarer at hvis man fjerner de 78 prosentene oljeselskapene betaler i skatt, vil den reelle skatten for vanlige innbyggere være enda lavere.

Eurostat og OECD bekrefter at Norges høye skattetrykk i 2022 var unikt og ikke representativt for langsiktige trender.

Moflag mener det er synd at mange nordmenn har fått inntrykk av at de betaler mer i skatt enn de faktisk gjør. Hun peker på at stigende renter og strømkostnader har trigget en følelse av uro i befolkningen, men presiserer at regjeringen aktivt har forsøkt å lette det økonomiske presset ved å gi skattekutt til innbyggerne, med en samlet reduksjon på 10,5 milliarder kroner i inntektsskatt.

Samtidig fremhever Moflag fordelene med det norske velferdssystemet som gir mye tilbake for de skattene innbyggerne betaler. Hun nevner barnehage som et eksempel, hvor mange i andre land må vurdere om det lønner seg å jobbe, mens norske familier har tilgang til rimelige tjenester uavhengig av inntekt.

Høyresiden har derimot planer om mye større skattekutt, med Frp som lover mer enn 40 milliarder i lettelser. Moflag advarer mot dette og argumenterer for at det er viktig å bevare sterke velferdstjenester, som gir trygghet i samfunnet.

Hun trekker fram nyheten om økt frikortgrense, noe som vil gjøre det mer attraktivt for unge arbeidstakere. Dette tiltaket betyr at man kan tjene opp til 200.000 kroner uten å betale skatt, noe som vil gi mer penger i lommen til de med lav inntekt.

– Når trengselen øker, som vi ser nå, er det viktigere enn noen gang å ha et velferdssystem som støtter oss alle, uansett livssituasjon, avslutter Moflag.