Kort oppsummert

Angela Merkel deler i sin selvbiografi «Frihet» at Russlands president Vladimir Putin allerede i 2008 klarte å skissere sin plan for å hindre at Ukraina ble medlem av NATO. Dette skjedde på et tidspunkt da nervene var høye i Øst-Europa, og NATO-medlemskap ble diskutert for både Ukraina og Georgia.

Merkel forteller at Putin spesifikt sa til henne at han ville gjøre alt for å forhindret et fremtidig NATO-medlemskap for Ukraina. Hun og Frankrikes president François Hollande jobbet iherdig for å motsette seg USAs daværende president George W. Bushs planer om å gi Ukraina og Georgia såkalt MAP-status (Membership Action Plan) i 2008.

I sin selvbiografi, lansert denne uken på flere språk, herunder norsk, beskriver Merkel hvordan hun i løpet av sine 16 år som forbundskansler deltok aktivt i å navigere i denne kompliserte geopolitikken. I 2008, under NATO-toppmøtet i Bucuresti, ble det enighet om at både Ukraina og Georgia «vil bli medlemmer av NATO», men uten å sette noen tidsramme for dette. For Putin var et slikt ja til NATO-medlemskap en direkte provokasjon og nærmest en krigserklæring.

Merkel deler også en direkte advarsel fra Putin: «Du kommer ikke til å være forbundskansler for evig. Når du ikke lenger er det, da vil de bli NATO-medlemmer. Og det vil jeg forhindre.» Dette var en klar indikasjon på Putins ambisjoner og bekymringer angående NATO-østen.

Putins invasjoner og trusler

I løpet av de påfølgende årene har vi sett hvordan Putins ambisjoner har utspilt seg: i 2008 invaderte Russland Sør-Ossetia, i 2014 annekterte Russland Krim, og i 2022 begynte den pågående invasjonen av Ukraina. Merkel understreker at hun i 2008 ikke kunne godta en utvidelse von NATO uten å ta hensyn til hvordan Russland ville reagere. Hun skriver: «Det er en illusjon å tro at MAP-status for Ukraina og Georgia ville gitt dem beskyttelse mot Putins aggresjon.»

Merkel, som har vært en av de mest innflytelsesrike lederne i Europa, gir også innsikt i betydningen av diplomati og å unngå unødige konfrontasjoner. Hun fryktet at en tidlig NATO-inntreden ville eskalere situasjonen, noe vi nå ved selvsyn ser konsekvensene av.

Venner som ble fiender?

Relasjonen mellom Merkel og Putin har gjennomgått betydelige endringer. Etter annekteringen av Krim i 2014 begynte Merkel å miste tilliten til Putin, særlig etter at han benektet at russiske soldater var involvert. «Det kom snart for en dag at han hadde servert meg en glatt løgn,» refererer hun i boken og fastslår at dette ødela den gjensidige tilliten mellom dem.

Folk lurer på om Merkel undervurderte Putin som leder?

Selv avviser hun dette og sier hun alltid har vært klar over farene ved hans maktspill. Angela Merkel er nå 70 år og ser tilbake på sin tid som kansler med lite anger for de beslutningene hun tok, selv under press fra både internasjonale samarbeidspartnere og hjemlige kritikere. Hun hunter på at spenningene mellom Russland og Vesten, som har ført til dagens krise, gir et klart perspektiv på hennes tidligere beslutninger. I en rekke intervjuer har hun understreket viktigheten av å søke fredelige løsninger, men også nevnt at konsekvensene av misforståelser og for tidlige tiltak kunne føre til voldsomt uventede kriser som vi nå står overfor.