Det hele startet på fotballbanen, der 15 år gamle Oliver Njåstad la merke til at han ikke kunne løpe like raskt lenger. Han ble frustrert og begynte å kjenne små klumper i tinningen, skulderen og ribbeinet. Deretter fulgte intense smerter som førte til en dramatisk diagnose: lymfekreft.

Den skremmende beskjeden kom etter en rekke tester og undersøkelser. Allerede dagen etter begynte han behandling på sykehuset, og den første cellegiftkuren fikk han på sin egen trettenårsdag. Behandlingen var lang og tøff, og han måtte gå på cellegift i hele ett og et halvt år, hvor han opplevde alt fra hårtap til hyppige innleggelser på sykehuset.

Selv om det først virket som om cellegiften fungerte, kom et tilbakefall. Rundt juletider året før ble Oliver betydelig verre. Han hadde store svulster som forårsaket ham ekstremt mye smerte. Med høye doser morfin for å takle smertene, var han i konstant angst og uro.

Legene innså at rare tilbakefall som hans ikke var sjeldne, men med en suksessrate på ni av ti for lymfekreft, var håpet fortsatt i live. Tross alt ga de ham nye kombinasjoner av cellegift, men det ga ikke den ønskede effekten.

I en dristig vending bestemte legen, overlege Maria Winther Gunnes, seg for å prøve en eksperimentell immunterapi med genmodifiserte immunceller kjent som CAR-T. Denne typen behandling hadde vist resultater mot andre blodsykdommer, men det var uvisst om den ville ha samme effekt på Oliver. Behandlingen var kostbar og hadde aldri vært testet på hans spesifikke lymfekrefttype i Norge, men det var et nødvendig grep. Uten dette ville sjansene for overlevelse vært svake.

Den 9. januar, da Oliver var lagt inn igjen med sterke smerter og måtte bruke rullestol, ble det på denne dagen skapt et lite mirakel. Behandlingen tok bare et minutt, men forvandlingen var spektakulær. Etter intense smerter og til sykepleiernes store overraskelse, erklærte han seg frisk etter bare ti dager. Legene var sjokkert over resultatet - de smertene han hadde opplevd var et tegn på at behandlingen hadde effekt.

MR-bildene bekreftet sykdommens forsvinning: de smertene svulstene var borte. Overlegens håp om at denne immunterapien kunne være løsningen, ble en realitet. Etter ni måneder er Oliver kreftfri, og han begynner å leve et normalt liv igjen. Han går på skole, trener og har satt seg som mål å delta i Bergen City Maraton neste år.

Dette er en solskinnshistorie som exemplifies de mirakuløse mulighetene innen moderne medisin. Ifølge overlege Gunnes kan denne erfaringen ha en betydelig innvirkning på hvordan lignende tilfeller behandles i fremtiden, og kan bane vei for mer immunterapi og mindre tradisjonell cellegift. Oliver's historie gir håp til mange og setter fokus på såkalte 'mirakelbehandlinger' som kan redde liv.

Med en verden av kreftbehandling som stadig endres, er vi kjent med at det i mange tilfeller alltid finnes en ny horisont av muligheter og løsninger venter på de som er rammet av sykdom.