ST. OLAVS PLASS, OSLO: Den ukrainske menneskerettighetsaktivisten Tetjana Katrytsjenko advarer om at internasjonal rett er utilstrekkelig i dagens situasjon, og at Russland utnytter dette. Ifølge en ekspertgruppe fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har et betydelig antall sivile ukrainere blitt utsatt for vilkårlig frihetsberøvelse av Russland siden 2014, med en dramatisk økning etter invasjonen i februar 2022. Lite har blitt gjort i etterkant, med unntak av noen få tilfeller hvor Russland har returnert drepte sivile fra fangenskap.

Katrytsjenko og hennes organisasjon, Media Initiative for Human Rights (MIHR), ber nå Norge om å ta grep og bidra til å løslate fengslede ukrainere. MIHR har utarbeidet konkrete tiltak for hvordan dette kan implementeres, og understreker at den ukrainske regjeringen ikke kan føre direkte forhandlinger med Moskva.

"Vi trenger ukonvensjonelle løsninger basert på erfaringene fra andre lands forhandlinger i lignende konflikter," sier Katrytsjenko.

MIHR har registrert 1930 navn på sivile ukrainere som holdes ulovlig av Russland. I tillegg til dette kommer krigsfanger og bortførte barn, noe som førte til en anklage fra Den internasjonale straffedomstolen i fjor.

Organisasjonen frykter at det reelle antallet kan være langt høyere og mener at mellom tre og fire ganger så mange kan være arrestert i Russland.

MIHR har også opprettet et interaktivt kart som viser 160 steder hvor russiske styrker har holdt ukrainske fanger, både i okkuperte områder i Ukraina og i Russland. Det viser seg at mange av disse interneringsstedene gir grobunn for tortur og mishandling av fangene, noe som er blitt dokumentert av flere menneskerettighetsorganisasjoner.

Det er blitt rapportert at kun et fåtall av de sivile har blitt returnert etter invasjonen, og det foreligger en bekymring for at sivile, inkludert barn, kan ha blitt utsatt for systematisk tortur. Den ukrainske regjeringen har bedt om inkludering av sivile i prioriterte utvekslinger, men denne praksisen har blitt innskrenket.

Katrytsjenko setter fokus på at det ikke bare er kvinner og barn som lider, men også menn og eldre som urettmessig holdes fanget. Hun foreslår en såkalt "fadderordning" der land tar ansvar for grupper av internerte, i et forsøk på å forhandle om deres løslatelse. Denne planen har blitt anerkjent av både internasjonale myndigheter og organisasjoner.

Zelenskyjs fredsformular, som ble presentert i oktober 2022, inneholder prinsipper for frigivelse av fanger som nå er viktigere enn noen gang. Den 10-punkts planen har som mål å gjenopprette rettferdighet for de fangede.

Med mer enn 35.000 ukrainske navn registrert som savnet, og tallene som hele tiden stiger, oppfordrer MIHR det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, til umiddelbar handling.

Norge har svart på denne appel med å støtte Zelenskyjs fredsformular, men det pekes på at det er behov for raskere og mer effektive tiltak for å hjelpe de savnede og fangede ukrainerne i denne kritiske situasjonen.

Katrytsjenko avslutter med at krigen tar mange liv og at det er avgjørende å fortsette arbeidet for å redde så mange liv som mulig. De som fremdeles er under det russiske regime risikerer å bli gisler i en konflikt som mange nå ser som et overgrep mot menneskeheten.