Når pride-motstandere avslører sitt sanne ansikt
2024-12-02
Forfatter: Ingrid
Marlen Johannessen, FrP-politiker fra Sørreisa, har skapt bølger etter sine kontroversielle uttalelser på Facebook. I en kommentar forrige uke påsto hun at «Flere og flere pedofile bruker pridefeiringen som en arena for å feire aksept for sin 'sykdom'.» Nå har hun utdypet sine meninger ytterligere i et lengre innlegg på sin Facebook-side.
Johannessen begrunner sine meninger med at hun har lest om ofre for overgrep, og forsøker å koble dette til pride-arrangementer. Hun hevder også å ha blitt påvirket av artikler om 'mørke kriminelle nettverk' som visstnok skal møtes under pride-feiringer. Videre beskriver hun pride som en «sex-festival» snarere enn en feiring av kjærlighet, slik arrangørene opprinnelig hadde til hensikt.
Som en aktiv deltaker på Arctic Pride, er jeg både opprørt og forundret over hennes uttalelser. Det er tydelig at Johannessen mangler forståelse for hva pride står for. Hennes begrunnelse for uttalelsene virker basert på anekdotiske bevis, noe som i forskning betraktes som en logisk feilslutning. Å basere meninger på enkeltstående tilfeller, uten synlig fakta eller bevis, gjør argumentene hennes logisk ugyldige. Hvordan kan hun forvente å bli tatt alvorlig når hun kun baserer sine meninger på hva hun 'har lest'?
I kommentarene på Facebook innlegget sitt tagger hun følgere for å få oppmerksomhet rundt saken, og diskusjonen tar av. Med hennes kommentarer bidrar hun til en farlig retorikk som kan føre til økt hatkriminalitet mot den skeive befolkningen. Johannessen insinuerer til og med at organisasjonen Fri skulle være fylt med pedofile, noe hun selv hevder er 'sant'. Slike påstander skaper ikke bare frykt, men også en bekymring for sikkerheten til de som er en del av pride-bevegelsen.
Det er også interessant å merke seg at mens hun erkjenner overfor Nordlys at hun mangler kunnskap om bevegelsens virkelighet, later hun likevel til å være mer opptatt av å kaste beskyldninger enn å faktisk søke dialog. Om hun virkelig var interessert i å forstå pride, burde hun ha kontaktet Arctic Pride for å lære mer, i stedet for å angripe bevegelsen. Lederen for Arctic Pride, Lars Kaupang, har uttrykt at han er dypt berørt av Johannessens kommentarer, noe jeg også er. Hvis hun hadde vært genuint interessert i pride, ville hun ha deltatt i arrangementene som finner sted i september på Finnsnes eller i november i Tromsø, men det virker mer som om hun ønsker å oppnå billige politiske poeng ved å koble pride med pedofili.
Det er på høy tid at vi står opp mot slike fremstillinger og fremmer den ekte betydningen av pride som en feiring av kjærlighet, aksept og mangfold.