- Én liten bit sjokolade, og alt raknet. Jeg begynte å spise alt som ikke var festet til veggen, selv ting jeg overhodet ikke likte, mens jeg lover meg selv at jeg skulle starte på nytt i morgen.

- Jeg har hoppet fra diett til diett uten å gi meg selv lov til å virkelig tenke over hva jeg egentlig trenger.

Å finne årsaken

Det var først etter en tid med refleksjon at Natalie forsto at hun måtte ta en endring.

- Jeg hadde ingen andre måter å takle følelsene mine på, annet enn å spise. Det var først da jeg begynte å jobbe med både følelsene mine og nervesystemet, i tillegg til å lære meg selv å spise nok mat, at jeg klarte å finne en bedre vei.

Natalie begynte å stille seg selv spørsmål om hva hun faktisk trengte og hvilke følelser hun forsøkte å spise bort.

- Å begynne å snakke mer åpent om dette lettet mye av de vonde følelsene. Den viktigste lærdommen for meg, og noe jeg ser hos mange av kvinnene jeg jobber med, er å finne den egentlige årsaken til det som trigger overspisingen.

Hennes egne erfaringer ledet henne til å bli coach, personlig trener og kostholdsveileder, med en spesiell interesse for dem som strever med det samme som hun gjorde.

- Jeg føler meg så takknemlig for muligheten til å hjelpe andre med dette. Jeg brenner for å vise kvinner at det ikke handler om viljestyrke; det er ikke noe galt med dem. Spisingen er symptomatisk – årsaken ligger mye dypere.

Når blir overspising en lidelse?

Det å overspise av og til er noe som kan skje oss alle. De fleste av oss har nok smugspist sjokolade eller gått i overkant med pizza en gang eller to? Tine Sundfær, klinisk ernæringsfysiolog, påpeker at det er helt normalt å spise mer enn man planla fra tid til annen.

Imidlertid er det mange som sliter med mat og spising selv uten å ha en diagnostiserbar spiseforstyrrelse.

Sundfær forklarer: - Overspising utløses ofte av et ønske om å regulere følelser. Det kan være mekanismer som også finnes hos de som unngår å spise som en måte å håndtere følelser på, slik som hos dem med anoreksi.

For noen utvikler kombinasjonen av overspising og negative følelser seg til en lidelse.

- Overspisingslidelse kan ramme folk i alle størrelser, men er spesielt vanlig blant dem med fedme. Så mange som 20-30% av dem med fedme har en overspisingslidelse, noe som gjør den til den vanligste spiseforstyrrelsen i Norge, sier hun.

Behandling og støtte

Selv om overspisingslidelse fremdeles er fraværende som diagnose i den norske ICD-10 klassifiseringen, er det anerkjent i mange andre land. Sundfær presiserer at det er behov for å oppdatere prioriteringer innen helsevesenet i Norge for å gi disse pasientene den hjelpen de trenger.

Typiske kjennetegn ved overspisingslidelse inkluderer å spise store mengder mat som en måte å håndtere negative følelser og tanker, etterfulgt av dyp skam.

- Dette er ikke bare en følelse av å ha "spist for mye", men ofte forbundet med sterk selvforakt, som igjen kan lede til flere overspisingsepisoder som en usunn mestringsstrategi, sier Sundfær.

Mange med overspisingslidelse opplever å handle ubevisst, nesten som om de ikke er til stede. Dette kombinert med å spise raskt og i skjul kan føre til en ond sirkel av skam og kontrolltap.

Søke hjelp

Det kan være skamfullt å be om hjelp, noe Sundfær opplever ofte i sine consultations. Mange opplever at deres situasjon er selvpåført og tør ikke å dele det med andre.

Hun understreker at overspisingslidelse er mye mer komplisert enn mangel på viljestyrke – det kan være underliggende faktorer som genetikk, miljø og oppvekst som spiller inn.

Natalie påpeker at det å trøstespis og selv å nyte god mat i blant ikke er problematisk så lenge det ikke blir den eneste måten å takle utfordringer på.

- Det er viktig å ta seg tid til å stoppe opp og reflektere over hva som skjer. Noter ned situasjoner som trigger deg og se etter mønstre.

Finn en trygg støtte

Dersom du mistenker at du har en overspisingslidelse eller trenger hjelp til å gjenvinne kontrollen over matinntaket, er det flere ressurser tilgjengelig.

- Fastlegen kan være et godt sted å begynne, selv om ikke alle har samme kunnskap om dette. En psykolog kan også være til stor hjelp, da behandlingen ofte må fokusere på det som ligger under.

Sundfær jobber daglig med pasienter med alvorlig fedme, mange av dem også med overspisingslidelse. Hun understreker at vekttap ikke er en fullverdig behandling for selve lidelsen.

- Ekstreme dietter kan være en trigger for mer overspising, så det viktigste er å ha en sunn og balansert tilnærming til mat.

Sundfær anbefaler også ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser, hvor man kan få informasjon, støtte og veiledning for videre hjelp.

Avslutningsvis oppfordrer hun også til å lese boken "Overcoming Binge Eating" av Christopher Fairburn, som kan være nyttig for mange på sin vei til helbredelse.