Kinas befolkning er i tilbakegang, ifølge en ny undersøkelse. Selv om landet tidligere var det mest befolkede i verden, viser data at den lave fødselsraten bidrar til en demografisk krise.

Professor Mette Halskov Hansen, en anerkjent ekspert i Kina-studier ved Universitetet i Oslo, uttaler til ABC Nyheter: – Kinesiske myndigheter er i en panisk situasjon. Det er en stor utfordring å motivere unge kvinner til å få flere barn.

Flere trender har vært merkbare i løpet av det siste tiåret, hvor en økende andel unge kvinner i Kina viser mindre interesse for ekteskap og barneoppdragelse, spesielt i ung alder. Økende arbeidsledighet og synkende lønninger, samt en boligkrise og høye kostnader for utdanning og barneomsorg, er medvirkende årsaker til dette fenomenet.

Kina har i dag en fødselsrate på 1,2 barn per kvinne, betydelig under det som kreves (2,1) for å opprettholde befolkningen. Dette tallet plasserer Kina i selskap med nabolandene Japan og Sør-Korea, som også opplever en nedadgående befolkningsutvikling. Japan sin fødselsrate ligger på 1,3, mens Sør-Korea har en av verdens laveste rater på bare 0,8 barn per kvinne.

I et forsøk på å reversere denne trenden, har kinesiske myndigheter iverksatt flere tiltak, inkludert økonomiske insentiver for å lette den økonomiske byrden som flere barn medfører. Det er blant annet bestemt at mødre skal ha rett på 98 dagers fødselspermisjon, og i enkelte provinser kan permisjonen vare i opptil seks måneder. Imidlertid har liknende tiltak i Japan og Sør-Korea ikke vist seg effektive.

Et spesielt tilfelle i Kina utfordrer denne trenden. Et par som har ni barn, ønsker seg flere. De anser det kinesiske stjernetegnet som en årsak til deres store familieønske, der hvert år er knyttet til et dyretegn som påvirker ens personlighet. Paret i spørsmålet har barn født i ulike dyreår, og planlegger å få et barn for hvert dyretegn i den kinesiske kalenderen. De venter nå sitt tiende barn, som vil bli født i slangens år.

Kina har historisk vært kjent for politikk som favoriserte ett barn per familie, noe som faktisk var mer strengt i byene enn på landsbygda. Hansen bemerker at denne politikkens nåværende motsatte holdning gir et paradoks, da det tidligere var strenge restriksjoner mot barnefødsler. Med en aldrende befolkning, hvor 14-15 prosent er over 65 år, er det avgjørende at flere unge kommer inn i arbeidsstyrken for å støtte den voksende eldrebefolkningen. Kinas framtidig demografiske utfordringer er derfor en viktig problemstilling.