Recent developments in Brussels have stirred up significant controversy surrounding the term "pushbacks." Dette begrepet refererer til praksisen der et land avviser asylsøkerne og sender dem tilbake over grensen, til tross for deres internasjonale forpliktelser. Polen har vært en av de mest märkbare aktørene i denne sammenhengen, der de nylig har midlertidig entatt immigranter retten til å søke asyl.

Årsaken til denne strenge politikken er den økende strømmen av migranter fra Russland og Belarus, som ser ut til å bruke flyktninger som et politisk våpen for å destabilisere EU. EU-kommissær Henna Virkkunen rapporterte at det siste året har flyktningene som prøver å nå Polen fra Belarus økt med hele 66 prosent, noe som gjør situasjonen enda mer presserende.

Norge har også fått sitt snitt av denne situasjonen. EU har bevilget 170 millioner euro, nesten to milliarder kroner, til ekstra grensetiltak i land som har grense mot Russland og Belarus, inkludert Norge som får 16,4 millioner euro.

Disse midlene vil bli brukt til å oppgradere elektronisk overvåking og forbedre telekommunikasjon i grenseområdene for å bedre håndtere den økende migrasjonen.

Det er nå klart at EU-kommisjonen gir Polen grønt lys for å bryte internasjonale asylregler. Dette innebærer at Polen kan nekte asylsøkere individuell behandling av sine asylsøknader, noe som strider mot folkerett. Ifølge Virkkunen vil dette imidlertid kun bli anvendt i begrenset omfang og etter nøye vurdering av sikkerhetssituasjonen.

I en tid der migrasjon og asylspørsmål er mer aktuelle enn noensinne, reiser dette spørsmålet om hvordan EU vil håndtere både sikkerhet og menneskerettigheter. Kan dette føre til enda strengere asylpolitikk i fremtiden? Bør vi frykte at menneskers rettigheter settes til side i kampen for sikkerhet? Hvordan vil dette påvirke de som søker trygghet og beskyttelse i Europa?

Debatten er langt fra over, og med den nåværende geopolitiske situasjonen vil vi sannsynligvis se flere endringer i asylpolitikken i tiden som kommer.