Telenor står for en svimlende markedsandel på hele 61 prosent i Nord-Norge, og deres dominans er også merkbar i tynnere befolkede strøk, med en markedsandel på 45 prosent. Dette gjør Telenor til den soleklare lederen i regionen, men også til det dyreste mobil selskapet i Norge. Forbrukerne kunne potensielt redusert mobilutgiftene sine med nesten 600 millioner kroner dersom de valgte priser fra konkurrentene, Telia eller Ice.

I Nord-Norge, hvor landets strenge værforhold kan dra ut mobilnettets utstyr, er det fortsatt en fest for de som er vant til høy hastighet og god dekning. Men prisen for denne tjenesten skiller seg betydelig fra landene rundt oss. Ifølge tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), hadde Telenor en gjennomsnittlig månedlig inntekt for mobilabonnementer på 314 kroner eks mva. per privatkunde i andre halvdel av 2023. Dette er hele 129 kroner mer enn Ice og 51 kroner mer enn Telia.

Når vi ser på dekningen i ulike deler av landet, viser det seg at de fleste steder har tre mobilnett med omtrent lik dekning. Dette er ikke tilfelle i Nord-Norge, hvor Telenor utvilsomt er det eneste reelle alternativet for mange brukere. Analysys Mason, som har utarbeidet en rapport for Nkom, avslører at Telenor har hele 70 prosent flere basestasjoner i Nordland enn Telia, noe som viser hvor utrolig viktig de er for regionen.

Mangelen på konkurranse har en betydelig kostnad for de 560.000 privatkundene som bruker Telenors nett. Estimater tyder på at omtrent 500.000 av disse har SIM-kort fra Telenor, og hvis konkurransen hadde vært på nivå med resten av landet, kunne de spart 1100 kroner i året.

Regjeringen har lovet i Hurdalsplattformen at det skal satses på en sterk forbedring av mobildekningen i hele landet, men realiteten er at vi fortsatt har lang vei å gå. Det vil være av stor betydning når Stortinget tar opp forslaget til ny ekomlov, lagt frem av digitaliseringsminister Karianne Tung i vår.

Som regjeringen fremhever, er lovens formål å sikre brukerne rimelige, sikre og fremtidsrettede elektroniske kommunikasjons tjenester. Dette vil kreve både effektiv ressursbruk og bærekraftig konkurranse.

Å bygge og drifte mobilinfrastruktur i tynnere befolkede områder er kostbart. Myndighetene og mobiloperatørene bør se til andre nordiske land, hvor samarbeid om utbygging i økonomisk vanskelige områder har ført til konkurranse og forbedrede tjenester. Uten tilsvarende initiativer, ser det ut til at Telenors dominans vil vedvare, noe som kan medføre store kostnader for mobilbrukere i Nord-Norge og andre tynt befolkede områder av landet.

Så er spørsmålet: Vil regjeringen klare å oppfylle sine løfter for å forbedre mobildekningen, eller vil Nord-Norge fortsatt være fanget i Telenors dyre grep?