Innledning

I løpet av uken har flere politiske partier lansert alternative statsbudsjett med forslag til skattekutt for å lette byrden på nordmenn. FrP ønsker for eksempel å gi skattelette tilsvarende 25 kroner om dagen, eller 9000 kroner i året, en sum de mener Norge har råd til å gi tilbake til innbyggerne.

Skattesystemet i Norge

Noen partier satser på redusert skatt for de med lav inntekt, mens andre ønsker endringer i formuesskatten. Står bak appen Horde, som tilbyr råd om privatøkonomi, har gründeren Alf Gunnar Andersen fremsatt en sjokkerende påstand: Av nordmenns inntekter går hele 67 prosent til skatt.

Gjennom 2023 har nordmenn til sammen fått utbetalt 1892 milliarder kroner i lønn, og Andersen hevder at det offentlige trekker inn 67 prosent i form av direkte inntektsskatt og relaterte avgifter.

Data og beregninger

Andersen har benyttet data fra statsbudsjettet 2024 og SSB til å underbygge sine påstander. Han viser til at inntekts- og formuesskatten står for 418 milliarder kroner, mens arbeidsgiveravgiften og trygdeavgiften bidrar med 455 milliarder kroner. Han bemerker at arbeidsgiveravgiften utgjør en kostnad som arbeidsgivere må ta høyde for, noe som påvirker den samlede lønnskostnaden.

Samtidig trekker merverdiavgiften inn 399 milliarder kroner, noe som gir en total skatteinntekt på 1272 milliarder kroner. Dette utgjør 67 prosent av de totale inntektene fra lønn i Norge.

Foruroligende funn

En foruroligende oppdagelse er at når diverse avgifter som tobakk, alkohol, og motorvognavgifter legges til, stiger totalen til hele 72 prosent, noe som utgjør rundt 108 milliarder kroner.

Kritikk fra Civita

Men Civita, en tankesmie, har kritisert Andersen for hans beregninger, og mener de giver et misvisende bilde av skattenivået. Samfunnsøkonom Steinar Juel fremhever at skattene i Fastlands-Norge utgjør omtrent 42 prosent av BNP, og påpeker at innbyggerne ofte får goder tilbake fra det man betaler i skatt.

Juel minner også om at formuesskatten, til tross for økt fokus på den, bare har bidratt med 15 milliarder kroner til den syv prosentpoengs økningen i skattenivået fra 2019 til 2023.

Politisk debatt om skatter

Det er en kritikk fra Andersen på venstresiden om at de har en tendens til å jage bort ressurser og talenter fra Norge, hvilket kan sette velferdsstaten i fare. Woke-politikk og overregulering i industrien er eksempler på hvordan politiske beslutninger kan skade den norske økonomien.

For dem som frykter for fremtiden og hvor pengene går, er det derfor viktig å følge med på den politiske debatten om skatter og avgifter.