Fredag morgen møtte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) pressen for å informere om nye regler for ukrainske flyktninger i Norge.

De annonserte at færre ukrainere vil få kollektiv beskyttelse i landet, et tiltak regjeringen mener er nødvendig for å håndtere innvandringen på en mer kontrollert og bærekraftig måte.

"Innvandringen til Norge må være kontrollert og ikke større enn i andre sammenlignbare land, slik som de nordiske nabolandene. Derfor innfører vi nå nye innstramninger," uttalte Mehl.

Den nye politikken innebærer at fra i dag vil personer som kommer fra områder i Ukraina som vurderes som trygge, bli behandlet etter det ordinære asylregelverket. Dette gjelder for nå seks spesifikke områder, som UDI har identifisert som trygge.

"Med denne endringen blir ukrainske innvandrere mer like de som kommer fra andre land," la Mehl til.

Krisen forsterkes

Brenna forklarte at antallet ukrainere som søker beskyttelse i Norge har begynt å stige igjen etter en nedgang tidligere i vinter, og at det nå vil bli mer utfordrende å håndtere et økt antall flyktninger. Norge har til nå tatt imot 85.000 ukrainere de siste 2,5 årene, og kommunene begynner å føle presset.

"Det er mangel på boliger og press på velferdstjenestene. I tillegg begynner det å bli fullt i mange kommuner," advarte hun. Det blir klart at innstrammingen ikke vil omfatte de som allerede har fått kollektiv beskyttelse i Norge.

Brenna understreket viktigheten av å skille mellom de som har et reelt behov for beskyttelse og de som ikke har.

Underliggende utfordringer

Situasjonen er kompleks, og mens Norge fortsatt ønsker å gi sine støtte til ukrainske flyktninger, er det tydelig at det administrativt og ressursmessig begynner å bli utfordrende. Regjeringen vurderer tiltak for å forbedre boligmarkedet og velferdssystemet, slik at flere kan bli tatt imot på en trygg og effektiv måte.

Det er også viktig å merke seg at den geopolitiske situasjonen i Ukraina fortsatt er ustabil, og mange skrøpelige samfunnsforhold kan oppstå dersom konflikten vedvarer. Det store spørsmålet nå er i hvilken grad Norge kan fortsette å støtte flyktninger mens man opprettholder en bærekraftig innvandringspolitikk.