Senterpartiet har klart og tydelig sagt nei til fornyelse av Danmarkskablene, Skagerak 1 og 2, som går ut på dato i 2026. Dette er ikke bare et langtidsstrategisk valg, men en nødvendig forpliktelse for å sikre norsk strømpriser og energiressurser i fremtiden. Den første prioriteringen må være å bevare kontrollen over norsk kraft, og derfor er det viktig å holde Norge utenfor EUs fjerde energimarkedspakke.

I november ble overføringskapasiteten til Tyskland, England og Danmark redusert med 1100 MW, noe som førte til en prisnedgang i Sør-Norge med 30 øre per kWh. Dette viser hvor sårbare vi er for utenlandske påvirkninger og hvordan vår egen råkapasitet kan brukes til fordel for innbyggerne i stedet for EU-markedet.

Norge har en solid forsyningssikkerhet som våre europeiske naboer bare kan drømme om. Med dagens utenlandsforbindelser kan vi potensielt utveksle kraft tilsvarende 80 TWh, over 50 prosent av vår årlige kraftproduksjon. Dette er en styrke vi ikke må undervurdere.

Høyres forsøk på å kritisere Senterpartiet hver gang vi tar til orde for mer nasjonal kontroll over vår kraft er ikke bare urettferdig, men viser en manglende forståelse for hva dette faktisk betyr for Norge som nasjon. Dersom vi satser på kortsiktige gevinster i det europeiske markedet, setter vi den langsiktige og bærekraftige utviklingen av vårt eget land på spill.

Med rikelig tilgang til ren energi bygger vi verdier og arbeidsplasser. Vannkraft har vært en hjørnestein i norsk økonomi og har skapt konkurransefordeler for all industri, spesielt de kraftkrevende næringene. Å gi bort dette fortrinnet for å hjelpe andre land i Europa er en kortsiktig løsning som kan få katastrofale konsekvenser for våre egne innbyggere.

Til tross for massive investeringer i fornybar energi, er det sjokkerende at 79 prosent av Europas energiforbruk fortsatt kommer fra fossile kilder. I vår egen situasjon er tallet kun 37 prosent. Dette bør være en vekker for oss: Europa står overfor en økonomisk krise med energipriser som er 3-4 ganger høyere enn i Amerika og Asia, og det er ingen garanti for at vi vil dra nytte av en høyere integrert energimarked.

Det er feil å si at vårt strømnett er avhengig av import. Mange aktører, inkludert Stein-Gunnar Bondevik fra Fornybar Norge, gir inntrykk av at norsk strømforsyning er sårbar, men dette er misvisende. Vi trenger sterke stemmer som kan motbevise denne påstanden og stå opp for våre langsiktige interesser.

Det er på høy tid at Norge tar eierskap til sin egen energiframtid. Vi må avvise ønsket om videre integrasjon i et europeisk kraftmarked som er i ferd med å miste sitt fotfeste. I stedet må vi innsnevre vår fokus til en bærekraftig energipolitikk som fungerer til beste for både økonomien og miljøet vårt.

Nå, mer enn noen gang, er det avgjørende at vi beskytter våre vannkraftressurser og sikrer en fremtid av vekst og bærekraft for kommende generasjoner. Tiden er inne for å si klart nei til fornyelse av Skagerak-kablene og sørge for at norsk vannkraft fortsatt er en ressurs som kommer først og fremst vårt eget folk til gode.