En ny undersøkelse publisert av Nasjonalt senter for Aldring og Helse har avdekket en alarmerende sammenheng mellom psykiske lidelser og risikoen for å utvikle demens. Studien fulgte nesten 10.000 deltakere fra HUNT-studien (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) fra 1984-86 gjennom flere runder frem til 2017-19.

Forskerne analyserte svarene fra 1.525 deltakere som fikk diagnosen demens i HUNT 4 og sammenlignet dem med 8.220 individer som ikke hadde demensdiagnose. Spesielt ble det lagt merke til symptomene på angst og depresjon i tidligere runder av HUNT.

De som senere utviklet demens, rapporterte om betydelig flere symptomer på depresjon i HUNT 3, og hadde en høyere forekomst av angst- og depresjonsrelaterte plager i de tre tiårene før de fikk diagnosen.

Studien avdekket også kjønnsforskjeller i denne sammenhengen. Blant menn var det en klarere sammenheng mellom depresjon og demens, mens kvinner viste en sterkere kobling mellom angst og demens. Dette mønsteret så vi gjentatte ganger for både Alzheimers demens og andre demensformer, selv om det var mindre tydelig for vaskulær demens.

Nøkkelfunn:

- Økt risiko: Deltakere som utviklet demens, rapporterte om høyere nivåer av angst- og depresjonssymptomer mer enn 30 år før diagnosen.

- Kjønnsforskjeller: Menn viste mer markant sammenheng mellom depresjon og demens, mens kvinner hadde sterkere sammenheng mellom angst og demens.

- Demenstyper: Mønstrene var konsistente for både Alzheimers sykdom og andre demensformer, men mindre klare for vaskulær demens.

Betydning:

Forskerne påpeker at disse funnene har større betydning på gruppenivå enn på individnivå. For enkeltpersoner med angst og depresjon er det avgjørende å behandle disse tilstandene for å forbedre livskvaliteten, uavhengig av demensrisikoen. På gruppebasis derimot, er det viktig å fokusere på forebygging av angst og depresjon. Dette krever både universelle tiltak for å styrke mental helse og målrettet behandling av de som allerede er berørt.

I lys av disse funnene kan det være nyttig å vurdere hvordan samfunnets helsevesen kan optimalisere behandlingstilbudene, slik at vi kan redusere forekomsten av både psykiske lidelser og demens. Selv om de nøyaktige mekanismene for denne sammenhengen fortsatt er uklare, understreker forskerne viktigheten av tidlig intervensjon og forebygging i helsesystemet.