Lørdag markerer en ny valgdag for islendingene etter at statsminister Bjarni Benediktsson og hans koalisjonsregjering trakk seg i midten av oktober på grunn av interne uenigheter.

Iskald politikk?

Det ser ut til at Island står foran en politisk vending. Målingene viser at Sosialdemokratene nå har en betydelig ledelse med over 22 prosent, men dette er fortsatt ikke tilstrekkelig for å danne regjering alene.

Det som vekker mest oppmerksomhet er partiet Gjenreisning (Vidreisn), som har hatt en imponerende økning i oppslutningen og nå synes å ha rammet 20 prosent, noe som gjør dem til den nest største partiet på Island. Gjenreisning ble etablert i 2016 av tidligere medlemmer av Selvstendighetspartiet, som har vært det dominerende partiet, og har historisk vært motstander av EU-medlemskap.

Selvstendighetspartiets oppslutning har falt betydelig, og de ligger nå under 15 prosent, noe som er en dramatisk endring i det politiske landskapet på sagaøya.

EU-spørsmålet reiser hodet

Hvem som vil sitte i en ny koalisjonsregjering, som det ser ut til vil bli ledet av Sosialdemokratene, er fremdeles usikkert. Gjenreisning har imidlertid gjort betydelige fremskritt, og det reises spørsmål om de vil kreve nye EU-forhandlinger som del av en eventuell regjeringsdannelse. Partileder Thorgerdur Katrín Gunnarsdóttir har vært tilbakeholden med å gi klare svar om dette, ifølge lokale medier.

Europautredninga har skapt bølger på Island, og senioranalytiker Bjørn Malmquist hos RUV hevder at spekulasjoner om EU-medlemskap har økt. Sosialdemokratene, som også støtter EU, virker imidlertid motvillige til å håndtere dette spørsmålet direkte.

Island har ikke søkt om EU-medlemskap siden 2009, etter den økonomiske krisen som rammet landet. Forhandlingene ble lagt på is etter regjeringsskiftet i 2013, noe Malmquist vurderer kan utløse ennå en folkeavstemning hvis det oppstår politisk press.

Kaos i Alltinget?

Mens det er ventet at et tredje parti kan bli med i en ny koalisjon, er det også spekulasjoner om at flere partier, inkludert De venstregrønne, som tidligere ble ledet av statsminister Katrín Jakobsdóttir, kan falle ut av Alltinget. De får nå bare rundt 3 prosent av stemmene, som plasserer dem under sperregrensen på 5 prosent.

En potensiell folkeavstemning om EU kan gi en ny retning for Isk politikk og vil trolig også påvirke Norge. Tidligere dommer ved EFTA-domstolen, Per Christiansen, spår at et ja til EU fra islendingskene kan ha betydelige konsekvenser for Norges forhold til EØS-avtalen. Hebler advarer mot at EØS kun vil bestå av Norge og Liechtenstein dersom Island går inn i EU. Utenrikminister Espen Barth Eide uttrykker også bekymring for konsekvensene av Island sitt valg.

En ny debatt om EU på Island betyr også at den norske debatten kan ta seg opp igjen, ifølge Heidi Nordby Lunde fra Europabevegelsen. "Dersom Island bestemmer seg for EU, står vi igjen som det eneste landet i Norden utenfor," uttaler hun.