Nye laboratorieforsøk har avdekket en forbløffende kobling mellom bakterieproteiner og type 1-diabetes. Forskere har bekreftet at en autoimmun reaksjon – som får kroppen til å angripe de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen – faktisk kan utløses av spesifikke proteiner på overflaten av bakterier, særlig Klebsiella oxytoca, kjent for å forårsake infeksjoner hos mennesker.

Studien, publisert i den anerkjente vitenskapelige tidsskriftet The Journal of Clinical Investigation, ligger til grunn for viktige funn som kan forandre hvordan vi forstår og potensielt behandler type 1-diabetes.

Aktivert immunrespons

Forskerne har tidligere visst at T-dreperceller, en type hvite blodlegemer som dreper infiserte eller svulstceller, er sentrale i de autoimmune prosessene mot bukspyttkjertelens betaceller. Men det har vært uklart hva som faktisk aktiverer disse cellene.

I forsøkene utsatte forskerne celler fra diabetesfrie donorer for bakterieproteiner for å observere T-drepercellenes respons. Andrew Sewell, immunolog ved Cardiff University, rapporterer: «Vi oppdaget at T-dreperceller fra disse donorene angrep insulinproduserende celler når de ble eksponert for bakterieproteiner. Dette kan tyde på en mekanisme som utløser type 1-diabetes hos sensitive individer.»

En sjelden, men farlig kobling

I blodet til pasienter med type 1-diabetes fant forskerne aktiverte T-dreperceller med kryssreaktivitet som synes å være forårsaket av bakterieinfeksjoner. Dette bekrefter at bakteriene kan utløse en feilaktig immunrespons som angriper kroppens egne insulinproduksjonsvev.

Denne koblingen ble også knyttet til et spesifikt antigen, HLA, som er avgjørende for hvordan immunforsvaret skiller mellom kropps- og fremmedceller. Lucy Jones fra Cardiff University forklarer: «Kun rundt tre prosent av befolkningen i Storbritannia har den spesifikke HLA-typen som er assosiert med denne bakterieinfeksjonen. Dette betyr at sykdomsfremkallende bakterier kan være katalysatorer for diabetes hos en liten prosentandel av mennesker.»

Mot nye behandlingsmetoder

Forskernes mål er å avmystifisere årsakene bak type 1-diabetes, og de håper at dette kan åpne døren for nye behandlinger. I dag finnes det ingen kur, og pasienter må ta insulin daglig, enten ved injeksjoner eller i tablettform. I tillegg er type 1-diabetes ofte ledsaget av alvorlige komplikasjoner, inkludert hjerte- og karsykdommer, nyreskader, og i noen tilfeller, amputasjoner som følge av dårlig blodsirkulasjon.

Forskning på denne koblingen mellom bakterier og diabetes fører til håp om at vi kan finne effektive tiltak for å forebygge og behandle sykdommen i fremtiden.

**Hold deg oppdatert! Dette kan være den nyeste nøkkelen til å forstå og bekjempe type 1-diabetes – og det er spennende nyheter for millioner av personer over hele verden!**