En ny undersøkelse gjennomført av InFact for Nettavisen viser at 53,7 prosent av de spurte mener aktiv dødshjelp bør bli lovlig i Norge. Bare 26,8 prosent er mot legalisering, mens 19,5 prosent svarer «vet ikke». Det er klart at debatten om aktiv dødshjelp fortsatt er en het tematikk i norsk samfunn.

Aktiv dødshjelp inkluderer assistert selvmord og eutanasi, hvor begge praksisene har som mål å avslutte en persons liv på en benevolente måte ved avslutning av lidelse. Assistert selvmord innebærer at pasienten selv utfører handlingen, ofte ved hjelp av medisiner foreskrevet av lege, mens eutanasi involverer helsepersonell som aktivt forårsaker død gjennom prosedyrer som injeksjon.

Statsviter Henrik Thune, som er kjent for sitt engasjement i diskusjonen, presiserer at det er avgjørende å skille mellom aktiv dødshjelp og det han omtaler som selvvalgt livsavslutning, som spesifikt tar for seg retten for terminale pasienter til å ta kontroll over sin egen død. Han understreker nødvendigheten av en verdig og strukturert offentlig debatt.

Thune, hvis sønn Tobias tragisk mistet livet til uhelbredelig kreft, etterlyser en grundig vurdering av lovverket rundt selvassistert livsavslutning. "Retten til å avslutte sin egen lidelse bør diskuteres grundig. Det handler om menneskers verdighet og personlige valg, ikke nødvendigvis om aktiv dødshjelp i seg selv," sier han.

Undersøkelsen avdekket også at det er spesielt høy støtte for legalisering blant den yngre befolkningen. I aldersgruppen 30-44 år mener så mye som 66,8 prosent at aktiv dødshjelp bør bli lovlig, mens 61 prosent av de mellom 18 og 29 år deler samme syn.

Selv om det ser ut til å være en generell positiv holdning blant unge, motsetter 40 prosent av de eldre, altså de over 65 år, seg legalisering. Debatten er kompleks og involverer både etiske, moralske, og medisinske aspekter.

Tidligere undersøkelser har vist lignende tendenser; en av disse, utført av Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, viste at 70 prosent var positive til legalisering av legeassistert selvmord for pasienter med terminal diagnoser. I en annen fra 2019 støttet hele 77 prosent aktiv dødshjelp under spesielle omstendigheter.

Det er også verdt å merke seg at medlemskapet ved Dignitas, en klinikk i Sveits som spesialiserer seg på assistert dødshjelp, har doblet seg fra 2018 til i dag, med 88 norske medlemmer. I fjor tok én nordmann sitt liv der, noe som reiser spørsmål om behovet for et mer helhetlig helsevesen som tar faktorer som pasientenes psykiske helse og livskvalitet på alvor.

Den norske legeforeningen har imidlertid vært kritisk til denne praksisen. Leder Svein Aarseth har uttalt at legers rolle er å lindre smerte og ikke å forårsake død. Dette åpner for en bredere diskusjon om hvordan helsevesenet bør håndtere slike sensitive spørsmål.

Med en stadig voksende støtte for aktiv dødshjelp, kan det være at tiden for en omfattende debatt om dette temaet er kommet. Hva mener du? Bør aktiv dødshjelp bli lovlig i Norge?